Er tiden barnevernets sterkeste våpen? Et av de mest kontroversielle punktene i barnevernssaker handler om tilbakeføring.
Loven er tydelig: barnet skal ikke flyttes hvis det har utviklet en slik tilknytning til fosterhjemmet at en flytting vil skape alvorlige problemer.
Men hva skjer i praksis? Dette lovverket skaper en dyp systemutfordring.
Barnevernet saboterer gjenforening
Jo lenger barnevernet lar barn være i fosterhjem, desto dypere blir tilknytningen – og desto sterkere blir argumentet for å ikke tilbakeføre.
Systemets egen treghet kan dermed i seg selv bli årsaken til at familien aldri gjenforenes.
Mandat vs virkelighet
Barnevernspedagoger er juridisk pålagt å aktivt jobbe for tilbakeføring av barnet. Likevel opplever mange biologiske foreldre sabotasje fremfor støtte, og at systemet finner unnskyldninger fremfor løsninger.
Omsorgsovertakelser skal være midlertidige
Fosterhjem er en økonomisk avtale med kommunen, ment som en midlertidig løsning. Det er ikke en form for eierskap til andres barn. Måten dette håndteres på i rettsvesenet må tåle et kritisk søkelys, spesielt når den lange plasseringstiden er et resultat av systemets egne mangler.
Mange foreldre kaller det “statlig bortføring” når tilknytning brukes som et endelig argument etter flere år i systemet. Dette er et alvorlig anklagepunkt.
Domstolene bør se på barnevernet ikke familiene
Man kan spørre seg om slike inngripende prosesser, som splitter familier permanent, burde behandles med et alvor og en uavhengig etterforskning som speiler den ressursbruken man ser når politiet er involvert i alvorlige saker.
Er det på tide å spørre høyt: hvem jobber barnevernet egentlig for – barnet, familien, eller systemet som betaler regningene for fosterhjemsplasser?
StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.
