Lov om barneverntjenester er en norsk lov av 17. juli 1992, og som trådte i kraft 1. januar 1993. Den har angivelig som formål å sikre at mindreårige som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår.
1. januar 2023 trådte ny barnevernslov i kraft. Flere viktige endringer ble iverksatt. Loven erstatter barnevernlov av 1992. Enkelte lovendringer trådte i kraft i 2022 på grunn av barnevernsreformen.
Barnevernloven inneholder blant annet regler om hjelpetiltak i hjemmet, omsorgsovertakelse, samværsrett, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon. Barnevernloven regulerer også barnevernets oppfølging av unge med barnevernsbakgrunn i overgangen til en voksentilværelse.
Barnevern i Norge forsøkes legalisert i domstolene ved hjelp av Lov om barneverntjenester (barnevernloven). Men Barnevernloven er underlagt Menneskerettsloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) som er innlemmet i Grunnloven. Det betyr at barnevernet, barnevernsnemnder, tingrett, lagmannsrett og Høyesterett skal følge rettspraksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).
Barnevernloven og menneskerettigheter
Menneskerettighetene gir barna rettigheter, man Barnevernloven gir i praksis ofte barnevernet rett til dine barn. Dommere skal gi barna menneskerettighetene, men de blir ofte fratatt sine rettigheter som menneske og hele familier krenkes på det groveste.
Menneskerettighetene i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) er innlemmet i Grunnloven, likevel utsteder domstolene i Norge dommer som i seg selv er lovstridige.
Offisielle tall viser at antall omsorgsovertakelser og adopsjoner etter Barnevernloven har gått kraftig ned de siste årene, og at foreldre nå får medhold i flere saker. Har menneskerettighetene endret seg? Nei. Dermed har domstolene implisitt innrømmet at det finnes utallige ulovlige omsorgsovertakelser.
EMD som håndhever EMK har domfelt Norge utallige ganger, så man kan trygt si at barnevernet i stor grad driver ulovlig og at domstolene i Norge utsteder ulovlige dommer på løpende bånd. Faktisk er det mange dommere i Norge som er domfelt for brudd på menneskerettighetene.
Ifølge Barnevernloven skal kommunen ha internkontroll for å sikre at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov. Det betyr at kommunen skal kontrollere om kommunen begår lovbrudd i etter Menneskerettsloven og Barnekonvensjonen.
Om du skulle gjette, hva tror du kommunens kontroll av kommunen kommer frem til?
Barnevernloven og Barnekonvensjonen
Både Menneskerettsloven (EMK) og FNs Barnekonvensjon er innlemmet i Grunnloven. Ifølge Barnekonvensjonen er det ikke tillatt å fjerne barn fra foreldre mot barnets vilje, unntatt om barnet blir utsatt for lovbrudd etc.
Merk at det er samsvar mellom EMD og FN om at det er barnets ønske som er juridisk avgjørende. Det er I mange tilfeller barnet som i praksis kan avgjøre om saksbehandlere i barnevernet begår et lovbrudd, unntatt eksepsjonelle tilfeller. For å sitere EMD: “Given his age (12 years at the time of the Supreme Court’s decision), and taking into account the fact that there will be nothing to prevent him from taking the initiative to increase contact at any time in the future if he so desires”.
Om barnet uttrykker at det ønsker å gjenforenes med foreldrene skal det altså ikke være noen hindre for at det skjer. FNs Barnekonvensjon er enda klarere: “Barnet skal ikke skilles fra foreldrene sine mot sin vilje, unntatt når det er til barnets beste”.
Barnevernet og domstolene i Norge holder likevel barn rutinemessig mot sin vilje fra foreldrene til de blir 18 år. Og ved et “sammentreff” er det også ved fylte 18 år barnevernet ikke tjener penger på å holde barnet mot sin vilje lengre, unntatt sjeldne tilfeller.
Ofte brukes argumentet “barnets beste” av barnevernet, advokater, barnevernsnemnder, sakkyndige og domstoler i Norge for å fjerne barnet og holde tilbake barnet mot sin vilje i åresvis. Bortsett fra eksepsjonelle tilfeller ved vold eller overgrep er det dette selvsagt en selvmotsigelse.