Det gjøres feil og det finnes uærlige, feige, korrupte og kriminelle fagfolk i alle yrker og profesjoner, også der det kan synes utrolig og utenkelig.
Men bare barnevernsledere har lovfestet rett og myndighet til alene å bestemme at barnevernsansatte eller politi skal hente ett eller flere barn på skolen, i barnehagen, på fødestuen eller i familien med en uverifisert, usjekket, kanskje også usann begrunnelse og plassere de på en hemmelig adresse, uten å varsle foreldrene før etterpå.
Ingen andre har mulighet og myndighet til å unngå offentlighet om saken ved å misbruke den taushetsplikten som er ment å skulle beskytte barn mot overgrep, til å beskytte den eller de som begår overgrepet og menneskerettsbruddet.
Etterpå står nærstående nettverk i og utenfor det offentlige klar til å forsvare barnevernets maktmisbruk og misbrukte definisjonsmakt, hvitvaske overgrepet og lansere konstruerte historier som gir et falskt skinn av troverdighet til barnevernets usanne begrunnelse. Noen gjør det med viten og vilje, andre gjør det av feighet eller uvitenhet.
Ingen andre enn ledere og ansatte i barnevernet kan ustraffet skjule vold mot barn for politiet, noe de ofte gjør, ifølge et felles brev fra statens 11 barnehus til regjeringen Solberg i januar 2017.
Etter 1884 har ingen andre statlige eller kommunale myndigheter hatt en slik enerådende myndighet og mulighet til å blande seg ustraffet inn i folks privatliv. For det året vedtok Stortinget etter forslag fra Venstre å innføre parlamentarismen og frata den svenske kongen den enevoldsmakten han hadde over folk og land inntil dette tidsskillet. I 1905 kvittet vi oss helt med det svenske fremmedstyret.
Da norske borgere endelig erobret frihet, begynte folk å diskutere sosiale og politiske spørsmål fritt og offentlig, ustraffet. Samfunnets behandling av barn ble raskt et viktig tema og førte til at Norge fikk verdens første barnevernlov i 1896. Den var godt ment, i likhet med senere lovendringer og nye barnevernlover.
Men enevoldstatens ukultur satt fortsatt i veggene. Avstanden mellom det Stortinget forsøkte å regulere med barnevernloven og det barnevernet og domstolene faktisk gjorde mot fattigfolks barn var stor. Slik var det da verdens første barnevernlov trådte i kraft i 1900. Slik er det dessverre fortsatt.
