
Det norske rettssystemet, og særlig barnevernet, er fanget i en alvorlig krise. Når Statsforvalteren – som skulle være en garantist for rettferdighet og beskyttelse – svikter så katastrofalt, står vi igjen med et system som kneler under sin egen inkompetanse og ignoranse.
Dette er ikke bare skuffende, det er farlig, og det setter livene til de mest sårbare blant oss i fare.
Hvem kan vi stole på når klageinstansen selv svikter?
Dette spørsmålet har aldri vært mer presserende enn nå, etter avsløringen av den sjokkerende svikten ved Statsforvalterens embete. Valgerd Svarstad Haugland trakk seg som statsforvalter for Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus etter at en intern gjennomgang avdekket grove feil.
123 saker om tvangsmedisinering hadde blitt ignorert og lagt til side, i strid med alle rutiner for saksbehandling. I tillegg lå 969 ubehandlede innsynskrav fra perioden 2019 til 2024 som et skrekkeksempel på total systemsvikt.
Dette er ikke bare dårlig administrasjon – dette er et overgrep mot rettssikkerheten. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung har selv uttalt at situasjonen er svært alvorlig og at dette har gått direkte ut over mennesker underlagt inngripende tiltak. Likevel må vi spørre: Hvorfor tok det så lang tid å avdekke dette? Hvem sørger for at slike svik ikke skjer igjen?
Barnevernet – en institusjon i fritt fall
Barnevernet, som skal beskytte barn, har i praksis fått nær ubegrenset makt, uten tilstrekkelig kontroll eller ansvarliggjøring. Hvordan kan vi stole på at slike inngripende beslutninger tas med omsorg og rettferdighet, når vi nå vet at statsforvalteren, som skal være klageinstansen, ignorerer sine egne plikter? Hvor mange barn er blitt revet fra familiene sine på feil grunnlag? Hvor mange saker ligger i skuffer både hos barnevernet og statsforvalteren, ubehandlet, mens familier blir ødelagt?
Dette er et system i totalt forfall. Når både barnevernet og klageinstansen svikter, er det de svakeste som betaler prisen. Vi ser et mønster: maktmisbruk, mangel på åpenhet og fravær av ansvarliggjøring.
Vi krever handling!
Denne systemiske svikten kan ikke fortsette. Vi må kreve:
1. Opprettelse av uavhengige klageinstanser: Statsforvalteren kan ikke lenger være eneveldig. Vi trenger et uavhengig organ som kan ettergå både barnevernet og statsforvalteren, og som faktisk har makt til å korrigere feil.
2. Reelle konsekvenser for svikt: Når alvorlige feil begås, må de ansvarlige stilles til ansvar. At Haugland trakk seg er ikke nok – dette må få videre konsekvenser både for systemet og de som svikter det. Vi krever strenge sanksjoner og en kulturendring som setter rettssikkerhet i fokus.
3. Åpenhet og folkelig kontroll: Det norske folk må få tilgang til systemene som påvirker deres liv. Familienes stemmer må høres, og avgjørelsene må være transparente.
Skandalene må få konsekvenser
Dette er ikke bare feil – det er en trussel mot demokratiet og rettssikkerheten i Norge. Vi må rope enda høyere. Vi må kreve reformer nå. Dette systemet kan ikke fortsette å knuse menneskeliv uten konsekvenser!
Statsforvalterens svik er et varsko – handling må skje umiddelbart! Når en institusjon med makt til å beskytte folk mot overgrep blir en del av problemet, har vi en rettsskandale av de sjeldne. Det er nå vår plikt som borgere å kreve rettferdighet, åpenhet og ansvarlighet. Dette systemet kan ikke få lov til å fortsette slik. Nok er nok!
StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet! Klikk her for å se hvordan du kan støtte oss.