Domstolene og EMD

I Norge er juryordningen avskaffet, det betyr at folket ikke er representert eller ikke er adskilt fra dommerne, så du kan ikke regne med en rettferdig rettergang slik Grunnloven krever. Dessuten nektes publikum adgang til rettssaker om barnevern, det betyr at man fjerner vitner til eventuelle lovbrudd saksbehandlere, kommuneadvokater, fosterforeldre, sakkyndig psykologer og dommere begår mot barn og foreldre.

Videre nektes media adgang til rettssaker om barnevern slik at folket som skulle vært representert i juryen ikke engang får vite at de ikke har blitt representert og ikke får vite om lovbrudd begått av barnevernet. Følgelig er selve dommene i barnevernssaker hemmelige, slik at man som offer for en ulovlig dom kan trues med straff for å ha ytret at du har fått dine menneskerettigheter krenket ved en lovstridig dom.

Barnevernsnemnda

Før saken berammes i tingretten behandles saken i barnevernsnemnda (tidligere fylkesnemnda). Dette er ikke en domstol og utsteder ikke dommer i barnevernssaker, barnevernsnemnda utsteder kun vedtak eller slutninger. Det er fordi selve ordningen med nemnden i seg selv er illegal. Hovedårsakene er at både barnevern og barnevernsnemnda er underlagt Bufdir, altså kan hele saksbehandlingen regnes som inhabil, samt at nemnden ikke regnes som en domstol.

Merk at dommere i tingrett og lagmannsrett ofte har bakgrunn fra slike illegale barnevernsnemnder. Etter barnevernet har fått medhold i barnevernsnemnda (det gjør de i nesten alle barnevernssaker) påklages saksbehandlingen vanligvis til tingretten.

Tingrett og barnevern

I forkant av en rettslig behandling oppnevner domstolen vanligvis en sakkyndig psykolog. Disse er ofte inhabile og de sakkyndige opptrer vanligvis som talsperson på vegne av barnet, dermed kan barnet fratas partsrettigheter. Det betyr at barn blir gjort rettsløse av domstolene.

Videre er det vanlig i barnevernssaker at privat part, altså foreldrene, nektes fullt innsyn i saken av barnevernet. Dermed blir også foreldrene gjort rettsløse. Dette er underslag og rammes av Straffeloven. I slike tilfeller kan ofte ikke engang dommerne avsi dommen på lovlig grunnlag. Når barn og foreldre er gjort rettsløse og rettssaken gjennomføres ulovlig, betyr det at hele den rettslige behandlingen av barnevernssaken er lovløs. Dette er tingrettene i Norge:

Rettssaker i Norge skal dokumenters med lydopptak for å sikre borgernes rettssikkerhet. Med lydopptak er det lett å avsløre falske forklaringer og andre lovbrudd, men siden man som oftest ikke har rettssikkerhet i barnevernssaker i Norge gjøres ikke lydopptak. Enkelte kommuneadvokater eller dommere vil til og med protestere om man tar opp rettssaken (selv om det er lovlig), du kan selv tenke deg til årsaken og hvilket utfall dommen får. Merk også at det kan være hemmelig samarbeid mellom dommerne i saken og barnevernslederen.

I tingretten refererer ofte kommuneadvokater og til og med privat parts advokat til Barnevernloven, men den er underordnet Menneskerettsloven (EMK) som er innlemmet i Grunnloven. Følgelig er det EMD sin rettspraksis dommerne skal følge, men det gjøres sjelden. Det betyr at mange dommer er lovstridige og mange dommer fra tingretten ankes derfor videre til lagmannsretten.

Lagmannsretten og barnevern

Som i tingretten kan barn forvente å bli nektet partsrettigheter, og foreldre og dommere kan forvente at man nektes innsyn i saken. Du vil heller ikke finne en jury i lagmannsretten, publikum blir vanligvis nektet adgang, det samme med media – og du får selvsagt en hemmelig dom. Dette er lagmannsrettene i Norge:

Få barnevernssaker behandles i lagmannsretten, noen behandles i lagmannsretten, men med lovløse tilstander kan man påregne en negativ dom der også, slikt at det er vanlig at foreldre i barnevernssaker anker saken videre til Høyesterett.

Men selv om man vinner saken i barnevernsnemnd, tingrett eller lagmannsrett har det ofte ingen praktisk betydning. Barnevernet kan nekte å følge en rettskraftig dom og man kan tvinges til gjentatte omkamper til barnevernet oppnår ønsket utfall.

Å nekte å følge rettskraftige dommer om tilbakeføring er unndragelse av omsorg og skal straffes med fengsel av de ansvarlige. Om foreldre unndrar omsorg ved å rømme fra “omsorgen” til barnevernet kan de arresteres og fengsles. Å behandle barnevernssaker med rettskraftige dommer er dessuten brudd på Domstolloven og Tvisteloven – og selvsagt straffbart. Brudd på Domstolloven rammer i tillegg både dommere og advokater direkte som kan miste bevilling til å praktisere.

Høyesterett og barnevern

Etter en mer eller mindre lovløs rettslig behandling av ditt barns og dine menneskerettigheter i barnevernsnemnd, tingrett og lagmannsrett, kan barnevernssaken ankes til Høyesterett.

De færreste barnevernssaker behandles der, de fleste avvises, eller forkastes og mange blir anket videre til EMD. Om saken realitetsbehandles kan du ikke forvente å vinne frem i Høyesterett heller, siden dommerne i Høyesterett sjelden følger EMD.

EMD

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) er en internasjonal domstol som er etablert i medhold av Den europeiske menneskerettskonvensjon. Domstolen behandler anklager fra enkeltmennesker, grupper av mennesker eller stater om brudd på EMK begått av Europarådets medlemsland. Ankefristen er 4 måneder etter kjennelse eller dom fra Høyesterett.

En domfellelse i EMD om barnevern skal vanligvis medføre reparasjon (gjenforening eller tilbakeføring), erstatning og straff (straffereaksjon mot saksbehandlere, nemndmedlemmer, dommere i tingrett, lagmannsrett og Høyesterett). Dommer i EMD er selvsagt offentlige.

Dommer mot Norge i EMD

Her følger en oversikt over de 23 familiesakene der Norge er dømt for krenkelser av EMK Artikkel 8 i EMD siden september 2018, og hvor mange domfellelser det er knyttet til hver sak:

  1. CASE OF JANSEN v. Norway, 06.09.2018: 1 domfellelse
  2. CASE OF STRAND LOBBEN and others v. Norway, 10.09.2019: 2 domfellelser
  3. CASE OF K.O. AND V.M. v. NORWAY 19.11.2019: 2. domfellelser
  4. CASE OF A.S. v. NORWAY 17.12.2019: 1. domfellelse
  5. CASE OF HERNEHULT v. Norway, 10.03.2020: 1. domfellelse
  6. CASE OF PEDERSEN AND OTHERS v. Norway, 10.03.2020: 3 domfellelser
  7. CASE OF M.L. v. Norway, 22.12.2020: 1 domfellelse
  8. CASE OF F.Z. v. Norway, 01.07.2021: 1 domfellelse
  9. CASE OF R.O. v. Norway, 01.07.2021: 1 domfellelse
  10. CASE OF K.E. AND A.K. v. Norway, 01.07.2021: 2 domfellelser
  11. CASE OF E.H. v. Norway, 25.11.2021; 1 domfellelse
  12. CASE OF M.F. v. Norway, 25.11.2021: 1 domfellelse
  13. CASE OF ABDI IBRAHIM v. Norway, 10.12.2021:1 domfellelse
  14. CASE OF A.L. AND OTHERS v. Norway, 20.01.2022: 3 domfellelser
  15. CASE of S.S AND J.H. v. Norway, 12.09.2023: 2 domfellelser
  16. D.J. and P.J. v. Norway, 12.09.2023: 2 domfellelser
  17. D.R v. Norway, 12.09.2023: 1 domfellelse
  18. K.F. and A.F v Norway,12. 09.2023: 2 domfellelser
  19. S.E. and others v Norway, 12.09.2023: 3 domfellelser
  20. M.A and M.A v Norway ,12.09.2023: 2 domfellelser
  21. G.B v Norway,12.09.2023: 1 domfellelse
  22. G.G v Norway, 12.09.2023: 1 domfellelse
  23. L.S O.V v Norway,12.09. 2023: 2 domfellelser

I disse 23 sakene, har Norge altså blitt domfelt 37 ganger, en rekke av dommene er fra storkammeret, fra kammeret og fra komiteene som redegjør for krenkelser mot enda flere ofre i samme sak, slik at det reelle tallet egentlig er høyere enn 37, f.eks. der barn eller familie ikke er tatt med i anken eller dommen.

På dette rettsområdet er Norge uten konkurranse i Europa. Ingen som engang er i nærheten. Og Norge gjør lite eller ingenting for å reparere krenkelsene, som betyr at EMD fortsetter å pøse på med nye saker.