Et vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12, innebærer at barnet flyttes ut av hjemmet, og barneverntjenesten overtar den daglige omsorgen for ett eller flere barn. Barnevernstjenesten hadde i løpet av 2022 omsorgsansvaret for totalt 8 249 barn, ifølge tall fra Bufdir.
Omsorgsovertakelser skjer vanligvis på bakgrunn av en bekymringsmelding og gjennomføres etter det foreligger en ikke påklaget avgjørelse fra barnevernsnemnda eller rettskraftig dom fra tingrett, lagmannsrett eller Høyesterett. Vanligvis er en sakkyndig psykolog involvert som alibi for barnevern eller domstolene.
En hel skoleklasse omsorgsovertatt hver uke
Fra 2002 til 2021 ble utrolige 23.543 barn omsorgsovertatt i Norge. Det betyr at en hel skoleklasse har blitt bortført av barnevernet hver eneste uke de siste 20 årene.
Er virkelig norske foreldre så mye mer rusavhengige, voldelige og sinnssyke enn foreldre i sammenlignbare land? Selvsagt ikke, da ville jo det vært skandalen omtalt i media, men skandalen er de rekordmange bruddene på menneskerettigheter etter domfellelsene av Norge i EMD.
Hovedårsaken til de ulovlige omsorgsovertakelsene er nok at tiltak i hjemmet er en kostnad for kommunen, men omsorgsovertakelse er en inntekt. Det kan være snakk om flere millioner per barn, over år kan det bli flere titalls millioner for flere barn. Det kan være avgjørende for en kommunes økonomi.
Omsorgsovertakelser er ofte ulovlige
Å fjerne barn ved tvang, altså mot sin egen vilje fra foreldrene, er i de fleste tilfeller et brudd på Barnekonvensjonen (FN) og det er her lovbruddet defineres som et juridisk faktum. De mest åpenbare indikatorene er at barn protesterer, gråter eller sier man savner mor og far, at man vil hjem, men i barnevernet er dette vanlig.
Å fjerne et barn mot sin vilje fra foreldrene er selve definisjonen på kidnapping, men i Norge fjernes de fleste barn mot sin vilje på bakgrunn av en “bekymring”.
Å fjerne barn fra foreldre forsøkes legalisert i Norge ved hjelp av Barnevernloven, norsk rettspraksis, forskrifter, instrukser og regelverk. Disse er selvsagt underordnet FNs Barnekonvensjon og Menneskerettsloven som begge er innlemmet i Grunnloven. På tross av dette får utrolig nok barnevernet i mange saker medhold i barnevernsnemnd og domstolene.
Omsorgsovertakelser traumatiserende for barna
I boken Atskillelse barn og foreldre av Sverre Kvilhaug refereres det til omfattende forskning både internasjonalt og i Norge som dokumenterer at barn kommer langt dårligere ut dersom de blir plassert i fosterhjem eller barnehjem, enn om de blir boende hos “dårlige foreldre”. Dette gjelder selvfølgelig ikke ved vold eller overgrep. Konklusjonen av et stort antall forskningsrapporter er soleklar: selve omsorgsovertagelsen medfører et alvorlig traume som kan fremtre først i voksen alder.
I tillegg har en gruppe israelske forskere har også kommet frem til at adskillelse på annen måte enn død er mere skadelig enn adskillelse ved død, og kan særlig resultere i alvorlig depresjon.
Biologisk tilknytning når barnet tas er vanligvis fullstendig uvesentlig, men tilknytning dukker ofte opp når barnet senere kreves tilbakeført, da er tilknytningen plutselig et juridisk argument. Konklusjonen må være at barnas tilknytning til staten er viktigere enn tilknytning til foreldrene.
Dette må sies å være faglig svindel og Norge er dømt for kynisk bruk av tilknytning i EMD. Norges rettspraksis er politisk styrt som igjen har ideologisk opphav. Ideologien om “statens barn” kalles av mange som familiefiendtlig, eller til og med menneskefiendtlig.
En omsorgsovertakelse er en alvorlig hendelse for en familie. Etter omsorgsovertakelsen er relasjonen mellom barnevern og foreldre ofte preget av sterk mistro og høyt konfliktnivå, vanligvis fordi man kan påvise ett eller flere lovbrudd.
Omsorgsovertakleser skal ifølge menneskerettighetene være midlertidige, unntatt i eksepsjonelle tilfeller. Men i Norge er de fleste langvarige og mange permanente. Det betyr at enten er norske foreldre eksepsjonelt dårlige foreldre, eller så er mange omsorgsovertakelser ulovlige. Fasiten er at EMD har seriedømt Norge for å krenke menneskerettighetene, altså er praksisen for det meste ulovlig.
Krenkelser av menneskerettighetene satt i system har blitt en milliardindustri med barnevernsmillionærer og tusenvis av ansatte i Norge. Denne industrien trenger selvsagt råvarer, og det er barna dine.