Barn og unge som har tiltak i barnevernet har flere helseplager enn andre barn og unge i Norge. Nå skal rapporten «Helsehjelp til barn i barnevernet» bidra til at barn og unge i barnevernet får bedre og mer helhetlig helsehjelp, hevder Bufdir.

Nylig publiserte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) forskningsrapporten “Helsehjelp til barn i barnevernet”. Rapporten er utarbeidet av forskere fra SINTEF, NTNU Samfunnsforskning, Regionalt Kompetansesenter for barn og unge (RKBU) Midt-Norge, Institutt for psykisk helse ved NTNU og Institutt for Helse, sosial og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

– Rapporten «Helsehjelp til barn i barnevernet» blir et viktig kunnskapsgrunnlag. Fremover skal vi arbeide for å utvikle og levere gode tjenester og faglig forsvarlig hjelp til alle barn og unge med tiltak i barnevernet, sier Hege Nilssen, direktør i Bufdir. 

Behovet for psykisk helsehjelp er størst

Hovedmålet med rapporten har vært å se på om barn og unge får nødvendig helsehjelp. Uavhengig av om de bor på institusjon, i fosterhjem eller får hjelpetiltak i hjemmet. I tillegg har studien undersøkt hvorvidt barn og unge faktisk får hjelp, hvilken hjelp de får, opplevelsen av tilbudet, eventuelle barrierer som hindrer helsehjelp og hvilke faktorer som må ligge til grunn for at tjenestene kan levere nødvendig helsehjelp.

– Det er positivt at vi nå får mer kunnskap om barn som får hjelpetiltak i hjemmet. Det et en gruppe vi har hatt lite kunnskap om tidligere, sier Hege Nilssen.

Hovedfunnet er at behovet for helsehjelp i hovedsak er tilknyttet psykisk helse. Både barn og unge, samt foreldre og fosterforeldre, peker alle på at tilbudet om psykisk helsehjelp oppleves mangelfullt og fragmentert.

Bufdir nevner ikke med ett ord tilbakeføring som en mulig løsning på helseplagene til barn.