Det som nå utspiller seg i Shada-saken – særlig etter pressekonferansen til Rodgeir Vinsryg – er ikke bare et journalistisk svik. Det er et nasjonalt sammenbrudd for norsk presse.

Et historisk lavmål. En kollektiv abdikasjon fra alt som en gang handlet om integritet, sannhet og ansvar. Salene var fulle. Sendingen ble fulgt av tusenvis. Folk ville høre, se, forstå. Men pressen?

De lot som ingenting. Ingen spørsmål. Ingen oppfølging. Ingen gransking. Bare taushet – et stillestående, pinlig ekko av en bransje som en gang bar demokratiet på sine skuldre, og som nå står igjen uten ryggrad.

Media er medskyldige

Hvordan kan hele den norske pressen – med sine ressurser, sine redaksjoner, sine selvutnevnte «granskere» – sitte tause i møte med en sak som roper etter sannhet? Hvor ble det av den gravende journalistikken? Hvor ble det av motet til å utfordre makt og system?

Dette er ikke bare latskap. Det er feighet. Bevisst feighet.

Et valg om å tie der de burde rope – et valg om å beskytte systemet fremfor menneskene. Og i det valget forsvinner alt pressefriheten skulle stå for.

Det er flaut. Direkte flaut.

Norsk presse, som stadig liker å belære andre land om presseetikk og åpenhet, står nå selv som et symbol på sensur gjennom stillhet. De tør ikke stille spørsmål. De tør ikke grave. De tør ikke røre det som ikke passer inn i narrativet.

I over seks år har denne saken ligget der – ulmende, ubehagelig, uavklart – mens journalistene har vendt blikket bort. Hva er de så redde for? Hvilke bånd, hvilke interesser, hvilke krefter får dem til å lukke øynene?

Null tillit til norske medier

Det norske folk begynner å se det. Tilliten forvitrer. Troverdigheten er borte. Folk ler ikke lenger av konspirasjonsteorier – de ler av pressen. For det er pressen selv som nå fremstår som et lukket, korrupt system, ute av stand til å gjøre det mest grunnleggende: å fortelle sannheten.

Hva skjedde med Shada? Hvorfor tier dere? Hvorfor er det ingen som tør å stille spørsmålene vi alle sitter med?

Norsk presse har mistet ansikt. Og denne gangen hjelper verken pressemeldinger, redaktørplakater eller floskler om «uavhengighet». For uavhengighet uten mot er ingenting.

Dette er ikke bare en skam. Dette er den største presseflauten i moderne norsk historie.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.