I dag er det seks år siden den daværende greske presidenten i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) leste opp den knusende storkammerdommen der Trude og sønnen vant mot Norge.
Siden den gang har Norge blitt dømt 37 ganger for brudd på EMK artikkel 8 i barnevernssaker – 34 av disse domfellelsene etter september 2019. Legg til at Norge har blitt dømt ytterligere ganger for brudd på EMK Artikkel 2, 8 og 13 i andre typer saker.
Støre har ikke løften en finger
I fire av de seks årene som har gått, har Jonas Gahr Støre sittet som statsminister. Likevel har hans regjering ikke løftet en finger for å reparere krenkelsene – verken overfor Trude eller de mange andre som har vunnet frem i Strasbourg.
At den norske regjering ikke har særlig interesse av å reparere menneskerettskrenkelser i saker der staten dømmes, viser alle dommene Norge får mot seg i EMD. Men også dommer fra Høyesterett bryr ikke regjeringen seg stort om, dersom de ikke passer. Fosen-saken er et godt eksempel.
Er det egentlig mye igjen av maktfordelingsprinsippet, når regjeringen kan sette strek over en dom i Strasbourg eller i Høyesteretts storkammer?
Det juridiske er allerede avgjort
I en kjennelse fra Høyesterett 9. juni 2020 (HR-2020-1201-A, sak nr. 20-007980SIV-HRET) understrekes plikten til å reparere:
“..Artikkel 46 innebærer at medlemsstaten etter at krenkelse er konstatert, ikke bare plikter å avslutte en vedvarende krenkelse, men også å reparere følgene av krenkelsen så langt som mulig slik at den krenkede part så vidt mulig stilles i samme posisjon som vedkommende ville vært dersom krenkelsen ikke hadde skjedd, jf. EMDs storkammerdom 29. mai 2019 Ilgar Mammadov mot Aserbajdsjan avsnitt 150.”
Og i Ilgar Mammadov-dommen premiss 150, som Høyesterett altså viser til, heter det:
“A respondent State found to have breached the Convention is under an obligation to abide by the Court’s decisions… not only to pay just satisfaction, but also to take individual and/or general measures to put an end to the violation and to redress the effects, the aim being to put the applicant, as far as possible, in the position he would have been in had the Convention not been disregarded.”
Følgelig:
Norge plikter å avslutte de vedvarende krenkelsene – og de krenkede skal, så langt som mulig, stilles i samme posisjon som om krenkelsene aldri hadde skjedd.
Dette er ikke vanskelig å forstå, selv for Jonas Gahr Støre og hans regjering. Men i stedet for å rette opp egne brudd på menneskerettighetene her hjemme, reiser Støre til andre land for å svi av milliarder og leke verdensfyrste.
StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.
