Et barn skriker. Men veggene svarer ikke. De er støpt i taushet, bygd av lover, signert av mennesker uten skyldfølelse. Dette er Norge – landet som sminker sine sår med statistikk.
Her kaller de overgrep for “tvang”, og isolasjon for “sikkerhet”. Et kaldt rom uten lys blir til et begrep, et byråkratisk eventyr om “barnets beste”. Men i virkeligheten ligger et menneske der – nakent, forrådt, glemt.
Illusjonen om vern av barn er borte
Barnevernet – det skulle være et vern. Men det har blitt et apparat for kontroll. Et system uten kjærlighet, drevet av rapporter, frykt og feilbudsjetterte samvittigheter.
De som sitter med makt, vet ingenting om stillheten etter et barns skrik. De vet ingenting om hvordan sjelen knuser når staten sier: “Dette er for ditt eget beste.”
Politikerne taler om trygghet mens de bygger murer. De taler om omsorg mens de godkjenner isolasjon. De taler om ansvar, men deres ansvar dør i komiteene, kvalt av bekvemmelighet.
De ansvarlige beskytter seg selv ikke barna
De velger alltid det letteste for seg selv – og det mest katastrofale for barnet. Dette er korrupsjonens egentlige form: ikke penger under bordet, men likegyldighet i hjertet.
Et system som beskytter sine egne papirer bedre enn sine egne barn. Vi ser det. Vi hører stillheten som roper. Vi nekter å glemme.
Noe er galt når folk frykter “vern”
Barn skal ikke frykte staten. Barn skal ikke tigge om varme fra sine vokteres hender. Barn skal ikke bli brukt som eksperimenter i et system som har mistet menneskets språk.
Dette er en fordømmelse. En nekrolog over tillitens død. Et krav om gjenfødelse – ikke av lover, men av menneskelighet. For når staten begår overgrep i rettferdighetens navn, blir rettferdigheten selv medskyldig.
StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.
