Den autoriserte sexologen Stine Kühle-Hansen satte ord på det: vi har fått en bekymringsindustri i Norge. Og det er ikke tilfeldig.
Det passer nemlig perfekt inn i barnevernets og politikernes agenda: å mistenkeliggjøre foreldre og flytte makt fra familien til systemet.
Metodene for å fabrikkere bekymringer avsløres
Se på programmet “Kroppen er min”». Det pakkes inn som et “kommunikasjonsverktøy”, men i praksis er det undervisning forkledd som dialog.
- Barn blir lært opp til å sette ord på kjønnsorganer og grenser i en kontekst der voksne tolker alt de sier.
- Normal barnslek, som doktorlek, blir gjort til noe skummelt – et mulig tegn på overgrep.
- Pedagoger uten solid faglig grunnlag får definisjonsmakten til å avgjøre hva som er “bekymringsfullt” – og til å dra barnevernet inn i familier på syltynt grunnlag.
Dette er ikke barnas beste. Dette er systemets beste.
Vold og overgrep ok om det er under barnevernets “omsorg”
Vi snakker om en stat som år etter år lar barn i barnevernets omsorg oppleve vold og overgrep – uten konsekvenser for dem som har ansvaret. Likevel fortsetter de samme politikerne å støtte programmer som dette, som flytter fokus fra de virkelige problemene og skaper en fryktkultur rundt barn og foreldre.
Når barns naturlige utvikling patologiseres, når barnevernet får mer makt basert på mistanker og «tolkninger», og når barns egen stemme aldri blir hørt – da har vi beveget oss langt bort fra prinsippet om at «barnas beste» skal være i fokus.
Dette handler ikke lenger om å beskytte barn. Dette handler om kontroll, makt og en industri som lever av bekymringer.
StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.
