Shada var et barn. Hun levde under statens omsorg – under et system som skulle beskytte, trøste og løfte.

I stedet ble hun et navn på noe ingen vil snakke om. Et navn som ble hvisket, ikke ropt. Et liv som ble avsluttet i stillhet, og et dødsfall som ble arkiverte i mørke.

Dette er ikke bare historien om Shada. Dette er historien om et land som ikke tåler å se seg selv i speilet.

Når et barn dør i barnevernets “omsorg”

Hvordan kan en nasjon som kaller seg humanistisk og rettssikker, akseptere at et barn dør under offentlig ansvar – uten at folket får vite sannheten?

Hvor er politikerne som sverget å stå opp for rettferdighet? Hvor er journalistene som skal kaste lys på maktens mørke rom?

Hvor er de som sa: “aldri igjen”?

Shada-saken står i dag som et symbol på statens manglende evne til å beskytte – og vilje til å skjule.

Den avslører et Norge der menneskelighet drukner i byråkrati, der ansvar forsvinner bak taushetsplikt og der stillheten er blitt maktens sterkeste våpen.

Staten som mistet sin sjel

Når et barns død ikke fører til åpenhet, gransking og ansvar, har staten mistet sin moralske sjel. Vi lever i et land der rapporter forsvinner, spørsmål ikke besvares, og institusjoner dekker hverandre.

Et land som later som om rettferdighet er ivaretatt – mens sannheten ligger begravet i mapper, arkivskap og taushetsbelagte filer.

Dette er ikke rettssikkerhet. Dette er forvaltet glemsel. Dette er nasjonal samvittighetsløshet.

Shada-saken er ikke borte

Shada er ikke bare et navn. Hun er speilet som viser hva Norge har blitt når makt står over moral.

Hun minner oss om at ingen lover, ingen prosedyrer, ingen rapporter kan vaske bort ansvaret for et barns liv.

Så lenge ingen har våget å se denne saken i øynene, lever Shadas navn videre som et spørsmål som brenner:

Hva er et menneskeliv verdt i Norge – når det ikke tåler offentlighetens lys?

Pressen og politikerne har sviktet

De som skulle avsløre maktmisbruk, vendte blikket bort. De som skulle granske, valgte taushet. De som skulle representere folket, valgte bekvemmelighet.

Stillheten er blitt et system. Et beskyttende teppe over svikt, overgrep og ansvarsfraskrivelse.

Og mens Norge priser seg selv for åpenhet og rettferdighet, ligger Shadas historie som et åpent sår – et sår ingen våger å røre ved.

Vi krever

1. FULLSTENDIG OG UAVHENGIG GRANSKING av Shada-saken, utført av uavhengige jurister og menneskerettseksperter uten bindinger til det norske forvaltningssystemet.

2. OFFENTLIG INNSYN i alle dokumenter, rapporter og kommunikasjon knyttet til saken.

3. POLITISK ANSVAR – ikke i form av unnskyldninger, men i handling, i lovendring, i tilsyn som faktisk fungerer.

4. ET MORALSK OPPGJØR – der staten erkjenner at taushet er et svik, og at likegyldighet er medskyldighet.

Folket må reise seg

Shadas navn skal ikke forsvinne i støvet. Hun er symbolet på alle barn som har mistet sin stemme i møte med et system som sier det vet best.

Dette manifestet er ikke skrevet for å såre – men for å vekke.

For ingen stat har rett til å glemme et barn. Ingen regjering har rett til å tie sannheten i hjel. Når rettferdigheten tier, må kunsten, samvittigheten og folket rope.

Dette er ropet. Dette er Shadas manifest.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.