Denne grafikken viser de politiske partienes holdninger til barnevernet, sortert alfabetisk. Skalaen går fra 0, som representerer enighet med dagens system (“Behold”), til 100, som representerer et ønske om å avvikle det helt (“Legg ned”).

Barnevern og partipolitikk – Stortingsvalg 2025

Denne visualiseringen illustrerer det politiske spennet i synet på barnevernets fremtid. For de som er interessert i feltet, har jeg laget en rapport som også inneholder noen forslag til tiltak.

Politiske partier

La oss starte med å se på partiene. Noen partier er ikke med, så som Partiet DNI. I deres program nevnes ikke barnevern med ett ord – noe jeg vet godt. Jeg var leder i kommunelaget deres, og nestleder i fylket, og trakk meg ut både fordi det ikke var interessant å få inn barnevern i programmet, men også fordi jeg var “for kontroversiell” til å stå på stortingslista.

I et parti som markedsfører seg med at politikere skal ha “skoa på” så syns jeg det er rart at det ikke er rom for en mann med erfaring på feltet siden 1983.

Men – jeg skal ikke sutre. Det var spennende å være en del av det å bygge opp et parti, og jeg møtte mange flotte folk.

Del 1: Politisk posisjonering på endringsaksen

For å gi en umiddelbar og oversiktlig forståelse av det politiske landskapets appetitt på endring, er partienes barnevernspolitikk vurdert og plassert på en skala fra 0 til 100. Denne skalaen representerer en akse mellom to fundamentalt ulike tilnærminger til reform.

Skalaen er definert som følger: Skår 0: Systemoptimalisering (“Behold”). Denne posisjonen representerer en tro på at det nåværende systemets grunnstruktur er forsvarlig, men at det lider av ressurs- og kapasitetsmangel. Løsningene er inkrementelle og fokuserer på å styrke det eksisterende apparatet gjennom økte bevilgninger, justerte kompetansekrav og mindre lovendringer. Dette er typisk for de etablerte styringspartiene.

Skår 100: Systemisk Nyskaping (“Legg ned”). Denne posisjonen postulerer at systemet er fundamentalt feilkonstruert og krever radikale, strukturelle endringer eller en fullstendig avvikling. Kritikken rettes mot maktasymmetri, svekket rettssikkerhet og inngripende tiltak. Løsningene innebærer en omfordeling av ressurser fra tvang til forebygging og innføring av helt nye juridiske og faglige rammeverk.
Skåren for hvert parti er basert på en integrert analyse av deres programfestede politikk, faktiske politiske handlinger i posisjon og opposisjon, og graden av systemkritisk retorikk, slik dette er dokumentert i de underliggende rapportene.

Skåring av politiske partier

Rødt: 95

Partiet uttrykker en fundamental systemkritikk, kobler barnevernsproblematikk direkte til klasseforskjeller og fattigdom, og krever en fullstendig stans i kommersialisering og en massiv ressursforskyvning mot forebygging og hjelpetiltak.

Deres posisjon nærmer seg en total omveltning av systemets økonomiske og ideologiske fundament.

Konservativt: 90

Partiet foreslår en fundamental omstrukturering basert på et verdikonservativt syn, hvor barnevernet skal deles i et “familievern” og en påtalemyndighet.

Omsorgsovertakelse skal kun skje etter politifaglig vurdering og dom, noe som representerer en radikal rettsliggjøring og en sterk nedtoning av dagens forvaltningsmodell.

Fred og Rettferdighet (FOR): 90

Partiet har en radikal systemkritisk tilnærming som ser barnevernsproblemer som et symptom på et større velferdssvikt.

De foreslår å fjerne rotårsakene gjennom universelle, gratis velferdsgoder, noe som innebærer en fundamental endring av barnevernets rolle fra intervensjon til universell forebygging.

Fremskrittspartiet (FrP): 65

FrP er sterkt systemkritisk og foreslår betydelige strukturelle endringer, som å erstatte fylkesnemndene med en familiedomstol og flytte ansvaret for omsorgsovertakelser fra kommunene til staten. Dette er radikale endringer i systemets juridiske og organisatoriske kjerne, selv om de ikke går inn for en full nedleggelse.

Sosialistisk Venstreparti (SV): 55

SV kombinerer systemkritikk med konkrete reformforslag. Kravet om å fjerne kommersielle aktører, innføre bemanningsnorm og styrke det offentlige er betydelige endringer, men partiet opererer i større grad innenfor rammene av dagens forvaltningsmodell enn de mest radikale partiene.

Venstre (V): 50

Venstre inntar en tydelig mellomposisjon med fokus på rettssikkerhet. Forslaget om å erstatte nemndene med en forvaltningsdomstol er en betydelig strukturell endring.

Samtidig er mye av politikken rettet mot å forbedre det eksisterende systemet, som å styrke barns partsrettigheter og ettervern.

Miljøpartiet De Grønne (MDG): 45

MDGs politikk representerer en betydelig endring i fokus, med en sterk vekt på forebygging, lavterskeltilbud og kompetanse på vold og traumer.

Forslaget om statlig ansvar for spesialiserte fosterhjem er en strukturell endring, men partiet foreslår ikke en full omveltning av kjernefunksjonene.

Industri- og Næringspartiet (INP): 40

INP er systemkritisk og ønsker en grundig gjennomgang. Forslaget om å legge tilsynsansvaret til Statsforvalteren og krav om mentorordninger representerer en endring i styring og praksis, men partiet foreslår ikke å endre systemets kjerneoppgaver.

Pensjonistpartiet: 40

Partiet er kritisk til dagens “maktapparat” og foreslår en uvanlig strukturell endring ved å dele barnevernsloven i en “familiedel” og en “påtaledel”.

Dette er et betydelig grep for å endre systemets logikk, men detaljene er mindre radikale enn hos partiene med høyere skår.

Velferd og innovasjonspartiet (VIPartiet): 35

Med sitt fokus på forebygging innen psykisk helse, rus og avhengighet, signaliserer partiet en vilje til å endre barnevernets innretning fra reaktiv til proaktiv, men uten å spesifisere store strukturelle endringer.

Kristelig Folkeparti (KrF): 25

KrF fokuserer sterkt på forebygging, familiens rolle og ideelle aktører. Politikken innebærer en justering av systemets verdier og prioriteringer, spesielt etter EMD-dommene, men partiet forsvarer i hovedsak den eksisterende strukturen, som de selv var med på å forme i regjering.

Senterpartiet (Sp): 15

Som regjeringsparti har Sp vært medansvarlig for “Kvalitetsløftet”, som primært er en justering og forsterkning av dagens system.

Deres ønske om å fase ut kommersielle aktører er en betydelig endring, men den overordnede tilnærmingen er å forbedre, ikke omvelte, den desentraliserte modellen.

Høyre (H): 10

Høyre er en arkitekt bak dagens system gjennom barnevernsreformen. Deres politikk fokuserer på å optimalisere dette systemet gjennom profesjonalisering (masterkrav), enklere informasjonsdeling og bruk av private aktører. Dette er en klar “Behold”-posisjon.

Arbeiderpartiet (Ap): 10

Som det ledende regjeringspartiet er Ap hovedansvarlig for en politikk som bygger videre på det eksisterende systemet.

Fokus på økte bevilgninger, styrket rettssikkerhet innenfor rammene og kvalitetsreformen plasserer partiet tydelig i “Behold”-kategorien.

Partiet Sentrum: 10

Partiets detaljerte program fokuserer på forebygging, tidlig innsats og kompetanseheving. Dette er forbedringer og justeringer innenfor dagens systemlogikk, uten forslag om radikale strukturelle endringer.

Ensomhetspartiet: 5

Fokuset på en inkluderende skolehverdag for å motvirke psykisk uhelse er et forebyggende tiltak som ligger i randsonen av barnevernets kjernevirksomhet. Det representerer en minimal justering av systemets kontekst, ikke systemet selv.

Del 2: Faglige anbefalinger for et paradigmeskifte i norsk barnevern

Mens den partipolitiske debatten i stor grad er preget av gradvise justeringer, eksisterer det en parallell diskurs blant fagfolk, brukergrupper og kritikere som skisserer en mer fundamental omveltning. De følgende anbefalingene systematiserer og utdyper disse forslagene, og representerer til sammen en vei mot et reelt paradigmeskifte. Anbefalingene er basert på en analyse av systemets grunnleggende svakheter og er beriket med innsikt fra internasjonal forskning og praksis.

2.1 Strukturell og Juridisk Reform: Fra Makt til Rettssikkerhet

En gjennomgående kritikk mot dagens barnevern er den asymmetriske maktstrukturen og den opplevde rettsløsheten for familier som møter systemet. For å adressere dette fundamentale problemet, er det behov for strukturelle reformer som styrker rettsstatens prinsipper og sikrer reell læring av feil. Under finner du en del forslag jeg, som barnevernspedagog, tenker vil kunne være gunstige for Norges barn og familie. Jeg har også tatt med tanker fra andre som ønsker en utvikling av barnevernet og tilhørende tjenester.

Anbefaling 1: Etablering av en permanent, uavhengig Havarikommisjon for barnevernet

Det anbefales at Stortinget nedsetter en permanent og uavhengig havarikommisjon for barnevernet. Dagens tilsynsordninger, som Statens helsetilsyn og Statsforvalteren, fokuserer primært på å avdekke regelbrudd i enkeltsaker. En havarikommisjon skal ha et annet og dypere mandat: å gjennomføre systematiske undersøkelser av alvorlige hendelser – som dødsfall, selvmord eller grove systemfeil avdekket i EMD-dommer – med det formål å identifisere bakenforliggende årsakskjeder og fremme systemisk læring. Hovedmålet er ikke å plassere individuell skyld, men å tvinge frem endringer som forhindrer gjentakelse.

Internasjonale modeller for slike organer, ofte kalt Child Death Review (CDR) Committees, gir et veikart for hvordan en slik kommisjon kan utformes. I land som USA, Australia og Canada har slike tverrfaglige komiteer et lovfestet mandat til å:

• Analysere årsaker og omstendigheter: Systematisk gjennomgå alle relevante data for å identifisere mønstre, trender og risikofaktorer knyttet til alvorlige hendelser og dødsfall.
• Anbefale systemendringer: Utforme konkrete anbefalinger for endringer i lovverk, politikk, prosedyrer og praksis for å redusere fremtidig risiko.
• Fremme tverretatlig samarbeid: Forbedre kommunikasjon og samordning mellom etater som barnevern, helsevesen, politi og skole.
• Sikre uavhengighet og tilgang: Kommisjonen må ha lovfestet tilgang til all nødvendig informasjon fra alle relevante etater og være organisatorisk uavhengig av de tjenestene den skal granske.

En slik kommisjon er ikke bare et teknisk verktøy for kvalitetsforbedring; den er et avgjørende instrument for å gjenoppbygge tillit. Dagens system er preget av en vedvarende legitimitetskrise, forsterket av domfellelser i EMD og kritikk fra Riksrevisjonen. Når alvorlige feil skjer, kan dagens tilsynsprosesser oppleves som at systemet gransker seg selv, noe som undergraver offentlighetens og de berørtes tillit. En permanent, uavhengig havarikommisjon, etter modell fra transportsektoren, bryter denne syklusen. Ved å eksternalisere og profesjonalisere granskningen av de mest tragiske utfallene, skapes en troverdig og autoritativ kilde til kunnskap. Denne handlingen av transparent ansvarliggjøring er en forutsetning for å reparere den “svekkede eksterne legitimiteten” som preger feltet i dag.

Anbefaling 2: Erstatning av Barnevern- og helsenemndene med en spesialisert Familiedomstol

Det anbefales å utrede og erstatte dagens fylkesnemnder med en spesialisert familiedomstol for behandling av alle tvangssaker etter barnevernsloven. Dette forslaget, som er fremmet av partier som Fremskrittspartiet og Venstre , er en respons på kritikken om at dagens administrative nemndsbehandling ikke gir de samme rettssikkerhetsgarantiene som en fullverdig domstolsbehandling. Fylkesnemndene (beklager – jeg faller tilbake til det gamle navnet), til tross for sin domstolslignende funksjon, er en del av forvaltningen. En overføring til domstolene vil sikre en klarere etterlevelse av maktfordelingsprinsippet og styrke partenes prosessuelle rettigheter.

Denne ideen er ikke ny eller radikal i et nasjonalt perspektiv; den ble grundig vurdert i NOU 2017:8 Særdomstolsutvalget. Internasjonalt finnes det en rekke ulike modeller for hvordan slike saker håndteres, fra dedikerte familiedomstoler til integrering i de ordinære domstolene. En utredning må veie de potensielle fordelene mot ulempene. Fordelene inkluderer en styrking av kontradiksjonsprinsippet, økt prosessuell rettssikkerhet og en tydeligere skille mellom forvaltningens utredende rolle og den dømmende makt. Potensielle ulemper kan være en økt grad av polarisering og en mer adversarisk prosess, samt en risiko for at den spesialiserte barnefaglige og psykologfaglige kompetansen som er bygget opp i nemndene, blir svekket dersom den ikke fullt ut integreres i en ny domstolsmodell. En vellykket reform forutsetter at domstolen utstyres med den nødvendige tverrfaglige ekspertisen for å kunne fatte beslutninger som er både juridisk holdbare og til barnets beste.

2.2 Teknologisk og Analytisk Innovasjon: Fra Synsing til Datadrevet Innsikt

Anbefaling: Implementering av et etisk regulert, AI-drevet analysesystem

For å bevege barnevernet fra en praksis som kan oppleves som vilkårlig og basert på individuelt skjønn, til en som er mer kunnskapsbasert, anbefales det å utvikle og implementere et AI-drevet analysesystem. Det må understrekes at systemets funksjon ikke skal være å fatte vedtak eller erstatte menneskelig skjønn. Dets formål er å fungere som et kraftfullt analyseverktøy for beslutningsstøtte. Ved å analysere store mengder anonymiserte data fra tverrsektorielle kilder som barnevern, NAV, helsevesen, kriminalomsorg og folkeregister, kan systemet identifisere systemiske mønstre og korrelasjoner. Dette kan gi svar på kritiske spørsmål som:

Hvilke typer hjelpetiltak har best dokumentert langtidseffekt for familier med en spesifikk type problematikk? Hvilke saksbehandlingsmetoder eller organisatoriske faktorer korrelerer systematisk med negative utfall for barn senere i livet?

Bruk av prediktiv analyse i barnevernet er under utprøving i flere land og kan potensielt gi betydelige fordeler, som tidlig identifisering av risiko, mer effektiv ressursallokering og nye innsikter fra komplekse datasett. Imidlertid er en slik implementering beheftet med betydelige etiske farer som må adresseres proaktivt. En ukritisk tilnærming kan føre til det som kalles “teknologisk løsningisme” – en tro på at teknologi alene kan løse komplekse sosiale problemer, uten å ta høyde for de innebygde fallgruvene.
Den mest alvorlige risikoen er at algoritmer trent på historiske data vil reprodusere og forsterke eksisterende systemiske skjevheter. Data fra barnevernet reflekterer en historisk praksis hvor familier med lav inntekt og minoritetsbakgrunn er overrepresentert. En algoritme trent på slike data kan derfor lære seg å assosiere disse demografiske kjennetegnene med høy risiko, uavhengig av den faktiske omsorgssituasjonen. Dette kan skape en selvforsterkende syklus av diskriminering, hvor systemet automatiserer og legitimerer en praksis som urettmessig retter søkelyset mot allerede marginaliserte grupper.

På grunn av disse risikoene, som har ført til at enkelte jurisdiksjoner har stanset bruken av slike verktøy , må enhver implementering i Norge være underlagt et strengt etisk og juridisk rammeverk. Dette rammeverket må, i tråd med internasjonale retningslinjer fra blant annet UNICEF, inkluderer:

• Full transparens: Algoritmenes virkemåte og datagrunnlag må være åpne for innsyn og etterprøving.
• Algoritmisk rettferdighet: Systemet må gjennomgå jevnlige og uavhengige revisjoner for å identifisere og korrigere for skjevheter (bias).
• Mennesket i sentrum: Systemet skal kun være et rådgivende verktøy for fagpersoner. Den endelige vurderingen og beslutningen må alltid fattes av et menneske med faglig kompetanse.
• Dataminimering og samtykke: Prinsipper for dataminimering og informert samtykke må ligge til grunn, i tråd med personvernlovgivningen.

2.3 Nye Omsorgs- og Behandlingsmodeller: Fra Separasjon til Relasjonsbygging

Kritikken mot barnevernet handler ofte om selve intervensjonenes natur, hvor separasjon fra biologisk familie anerkjennes som et dyptgripende traume i seg selv. Det er derfor behov for å utvikle og pilotere nye modeller som prioriterer relasjonsbevaring og bygger på en dypere forståelse av menneskers reaksjoner på motgang.

Anbefaling 1: Pilotering av “Nabobolig”-konseptet

Det anbefales at det gis ressurser til å gjennomføre kontrollerte pilotprosjekter med “Nabobolig”-konseptet. I stedet for den binære løsningen der en familie enten får hjelp i hjemmet eller blir splittet ved en omsorgsovertakelse, tilbyr denne modellen en tredje vei. En familie i krise flyttes til to tilstøtende boenheter. I den ene enheten mottar barna spesialisert og trygg omsorg fra fagpersoner, mens foreldrene i den andre boenheten mottar intensiv behandling og støtte for sine spesifikke utfordringer, enten det gjelder rus, psykisk helse eller foreldreferdigheter. Modellen legger til rette for trygt, regulert og hyppig samvær, og skaper en arena for intensiv familieterapi med mål om å styrke foreldrenes omsorgskompetanse og muliggjøre en trygg gjenforening. Dette er en strukturell innovasjon som direkte adresserer traumet ved separasjon og EMDs kritikk av manglende gjenforeningsarbeid.

Her kan vi kapitalisere på foreldrenes kjærlighet til sine barn.

Anbefaling 2: Innføring av Makt-Trussel-Mening-Rammeverket (MTMR)
Det anbefales å implementere Makt-Trussel-Mening-Rammeverket (MTMR) i utdanning og praksis i barnevernet som et alternativ og supplement til tradisjonelle diagnostiske og patologiserende tilnærminger. Rammeverket, som er utviklet i Storbritannia av en tverrfaglig gruppe psykologer og brukerrepresentanter , representerer et paradigmeskifte i forståelsen av menneskelig lidelse. I stedet for å stille det diagnostiske spørsmålet “Hva er galt med deg?”, stiller MTMR en serie narrative spørsmål:

• “Hva har skjedd med deg?” (Fokus på maktens rolle i personens liv, som fattigdom, vold, diskriminering).
• “Hvordan påvirket det deg?” (Fokus på de truslene disse hendelsene utgjorde for personens liv, verdier og relasjoner).
• “Hvordan forsto du det?” (Fokus på meningen personen skapte ut fra sine erfaringer).
• “Hva måtte du gjøre for å overleve?” (Fokus på personens responser på truslene).

Denne tilnærmingen omfortolker det som i en medisinsk modell kalles “symptomer” til å være meningsfulle og forståelige “trusselresponser” – strategier en person har måttet utvikle for å overleve. Dette er spesielt relevant for barnevernet, da det anerkjenner at mange av problemene feltet håndterer, er rotfestet i sosiale og økonomiske maktstrukturer som fattigdom og utenforskap.

Rammeverket har allerede fått fotfeste i norske fag- og forskningsmiljøer, noe som indikerer dets relevans for en norsk kontekst. MTMR er mer enn et terapeutisk verktøy; det er en metode for å rebalansere den iboende maktulikheten i møtet mellom hjelper og familie. Den tradisjonelle utredningsmodellen plasserer fagpersonen i en ekspertrolle som skal diagnostisere feil og mangler hos familien.

Dette skaper en avstand og kan forsterke familiens følelse av skam og avmakt. Ved å spørre “Hva har skjedd med deg?”, anerkjenner fagpersonen familien som ekspert på sitt eget liv og sin egen historie. Det validerer deres opplevelser og anerkjenner deres overlevelsesstrategier som logiske responser på overveldende omstendigheter. Denne forskyvningen fra en dømmende til en nysgjerrig og validerende tilnærming er fundamental for å bygge den tilliten og det samarbeidet som dagens system ofte strever med å oppnå, og adresserer direkte den “asymmetriske maktstrukturen” som er en kjerne i kritikken mot barnevernet.

2.4 Økonomisk Omveltning: Fra Kostbar Intervensjon til Forebyggende Investering

Anbefaling: En fundamental reallokering av ressurser fra tvangstiltak til forebygging
Den kanskje mest radikale, men samtidig mest logiske, anbefalingen er en fundamental omlegging av de økonomiske prioriteringene i barnevernet. Dagens system er preget av en økonomisk paradoksal situasjon: Enorme summer brukes på de dyreste og mest inngripende tiltakene for et lite antall barn, mens det er mangel på ressurser til forebyggende arbeid som kunne ha forhindret at krisene oppsto i utgangspunktet.

Kostnadene for en enkelt institusjonsplass kan være ekstreme. I Oslo er det rapportert om døgnpriser på over 56 000 kroner , og gjennomsnittlig pris per oppholdsdag i statlige barnevernsinstitusjoner var i 2023 over 18 000 kroner, med forventet videre økning. Kommunenes egenbetaling for en statlig institusjonsplass er fastsatt til 182 700 kroner per måned i 2024. Argumentet er at selv en brøkdel av disse midlene, omdisponert til tidlig og målrettet støtte, kunne ha avverget mange omsorgsovertakelser. Dette innebærer en strategisk forskyvning fra å være et system som primært finansierer intervensjon, til å bli et system som investerer i familier og lokalsamfunn.

En slik reallokering vil innebære en massiv styrking av lavterskeltilbud, familieveiledning, økonomisk rådgivning og direkte økonomisk støtte til familier som sliter. Dette er en direkte anvendelse av innsikten om at sosioøkonomisk stress og fattigdom er sentrale drivere for mange av de problemene barnevernet håndterer, og at det er avgjørende å ikke forveksle konsekvensene av fattigdom med omsorgssvikt. Dette er også en nødvendig korreksjon til de utilsiktede konsekvensene av barnevernsreformen, hvor kommunenes økte utgifter til dyre enkelttiltak har spist av midlene som var tiltenkt forebygging.

Her vil jeg legge til: å forebygge er alltid mer lønnsomt enn å reparere. Å bruke mer penger på fritidsklubber, som vi vet er omvendt korrelert med ungdomskriminalitet, gir mening i et lengre perspektiv.

Del 3: Analyse av det Nåværende Politiske og Strukturelle Landskapet

For å forstå hvorfor de radikale reformforslagene i Del 2 er nødvendige, og hvorfor de er så vanskelige å gjennomføre, må man analysere det eksisterende systemets struktur, de politiske drivkreftene og de iboende konfliktlinjene. Dagens norske barnevern er formet av en serie store reformer, vedvarende kriser og dype ideologiske uenigheter.

3.1 De Store Reformenes Tidsalder og Deres Konsekvenser

De siste tiårene har vært preget av to store, definerende reformer som har forsøkt å endre barnevernets kurs, men som også har avdekket og skapt nye utfordringer.

Solberg-regjeringens Arv: Barnevernsreformen (2017/2022)

Barnevernsreformen, initiert av Solberg-regjeringen, representerte et paradigmeskifte i ansvars- og finansieringsfordelingen mellom stat og kommune. Hovedideen var å flytte et betydelig økonomisk ansvar for tiltak som ordinære fosterhjem til kommunene. Målet var å skape sterke økonomiske insentiver for kommunene til å satse mer på lokalt forankret forebygging og tidlig innsats, basert på prinsippet om at hjelpen er mest effektiv når den gis nær familien. Reformen var bygget på pilarer som tidlig innsats, kompetanse og ledelse.

Støre-regjeringens Respons: Kvalitetsløftet (2025)

Som et svar på vedvarende utfordringer, inkludert kritikk fra Riksrevisjonen og EMD, fremmet Støre-regjeringen “Kvalitetsløftet i barnevernet”. Denne reformen er i stor grad en justering og korrigering av det eksisterende systemet. Den adresserer behovet for økt kompetanse, en ny innretning på institusjonstilbudet for å redusere skadelige flyttinger, og en styrking av rettssikkerheten for barn og foreldre, blant annet som en direkte konsekvens av EMD-dommene.

Til tross for gode intensjoner har reformene skapt et betydelig “implementeringsgap”. Barnevernsreformen ga kommunene økt ansvar, men mange har ikke hatt tilstrekkelig kapasitet, kompetanse eller økonomiske muskler til å bygge opp de nødvendige, spesialiserte tjenestene lokalt. Samtidig har den statlige delen av barnevernet, Bufetat, slitt med å oppfylle sin lovpålagte bistandsplikt – altså å levere de spesialiserte institusjons- og fosterhjemsplassene som kommunene etterspør.

Dette har ført til en paradoksal og utilsiktet konsekvens: For å unngå lovbrudd har kommunene blitt tvunget til å gjøre dyre enkeltkjøp fra private, ofte kommersielle, aktører. Dette har drenert kommunale budsjetter for de midlene som nettopp skulle brukes til å bygge opp det lokale, forebyggende arbeidet som reformen hadde som mål. Resultatet er en ond sirkel hvor reformen som skulle fremme forebygging, i praksis har forsterket en kostnadsspiral knyttet til krisehåndtering. Dette forklarer i stor grad hvorfor systemet forblir fastlåst i en reaktiv modus, til tross for politiske ambisjoner om det motsatte.

3.2 Konfliktlinje i Fokus: Debatten om Masterkravet

Debatten om kompetansekrav, og spesielt kravet om mastergrad for ansatte i barnevernet, fungerer som et prisme som fanger opp de dypere ideologiske og praktiske konfliktene i feltet. Konflikten toppet seg da Støre-regjeringen i “Kvalitetsløftet” foreslo å lempe på det tidligere vedtatte masterkravet, og begrense det til ledere og nestledere.

Den politiske skillelinjen er tydelig. På den ene siden står Høyre som den fremste forsvareren av en profesjonaliseringslinje basert på akademisk standardisering. De argumenterer for at høye formelle kompetansekrav er den viktigste garantien for kvalitet og rettssikkerhet i komplekse saker. Denne posisjonen får støtte fra instanser som Barneombudet, som advarte mot at en lemping ville være et “alvorlig tilbakeskritt for barnevernet” , og fra brukerorganisasjonen Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB), som understreker behovet for kompetente fagfolk.

På den andre siden står regjeringen, anført av Senterpartiets ønske om å anerkjenne praktisk erfaring og tverrfaglighet, kombinert med en pragmatisk anerkjennelse av de massive rekrutteringsutfordringene mange, spesielt små, kommuner står overfor. Denne posisjonen støttes av deler av fagbevegelsen, som Fellesorganisasjonen (FO), som har en nyansert holdning, men som anerkjenner behovet for fleksibilitet og understreker at kompetanse er mer enn bare mastergrad.

Det som er slående i denne intense politiske debatten, er at den i liten grad er forankret i klar forskningsevidens. Begge sider fremsetter sterke påstander om hvordan et masterkrav vil påvirke kvaliteten på tjenestene og utfallene for barna. Internasjonal forskning som sammenligner utfall basert på saksbehandleres utdanningsnivå (f.eks. bachelorgrad versus mastergrad i sosialt arbeid) gir imidlertid et uklart bilde. Flere oversiktsstudier og metaanalyser finner ingen eller svake signifikante sammenhenger mellom utdanningsnivå og konkrete utfall som gjenforeningsrater, stabilitet i plasseringer eller reduksjon i ny omsorgssvikt. Debatten i Norge fremstår derfor mer som en ideologisk kamp om profesjonens identitet og en politisk signalisering av “kvalitet”, enn som en diskusjon basert på solid kunnskap om hva som faktisk skaper bedre resultater for barn og familier. Jeg går på en master i barnevernsarbeid på Høgskolen i Østfold (Fredrikstad) så personlig anerkjenner jeg verdien av utdanning, men jeg er redd for at et masterkrav alene kun vil styrke det eksisterende narrativet. Det er naturligvis avhengig av at høgskolene tar sitt ansvar, og oppfordrer studentene til selvstendig, kritisk tenkning og -vurdering.

3.3 De Fire Ideologiske Skillelinjene

Analysen av partienes politikk avdekker fire sentrale ideologiske akser som skjærer på tvers av den tradisjonelle høyre-venstre-dimensjonen og definerer de reelle konfliktlinjene i norsk barnevernspolitikk.

Offentlig vs. Privat/Ideell (Markedsaksen): Dette er den mest polariserte debatten. På den ene ytterkanten står Rødt og SV, som krever en profittfri velferd og en full avvikling eller utfasing av kommersielle aktører i barnevernet. Deres argument er prinsipielt: felleskapets midler skal gå til barn, ikke privat fortjeneste. På den andre ytterkanten står Høyre og Fremskrittspartiet, som ser private aktører som en nødvendig og ønskelig del av løsningen for å sikre valgfrihet, kapasitet og innovasjon. I midten posisjonerer partier som Senterpartiet og KrF seg, med et ønske om å styrke den ideelle sektoren på bekostning av den kommersielle.

Akademisering vs. Praksis (Profesjonsaksen): Som illustrert av masterdebatten, står en linje anført av Høyre og Venstre som ser akademisk formalisering som nøkkelen til profesjonalitet og rettssikkerhet. Mot dette står en linje anført av Senterpartiet, som vektlegger praktisk erfaring, tverrfaglighet og lokal fleksibilitet som like viktige komponenter i faglig kompetanse.

Barnets Rettigheter vs. Familiens Integritet (Rettighetsaksen): Selv om alle partier bekjenner seg til “barnets beste”, er det en tydelig vektforskyvning. Partier som Venstre og MDG har en sterk profil på å styrke barnets posisjon som et selvstendig rettssubjekt, blant annet gjennom å senke aldersgrensen for partsrettigheter. I motsatt ende av spekteret finner man partier som Fremskrittspartiet og Konservativt, som i større grad er opptatt av å forsvare familiens integritet mot det de oppfatter som en overmektig og inngripende stat. Deres forslag, som familiedomstoler, er ment å styrke foreldrenes rettslige stilling.

Statlig Kontroll vs. Kommunalt Selvstyre (Styringsaksen): Barnevernsreformen var et uttrykk for en desentraliseringsideologi. Denne forsvares grunnleggende av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som mener ansvaret skal ligge lokalt, forutsatt at kommunene er tilstrekkelig finansiert. Mot dette argumenterer partier som Fremskrittspartiet og INP for en (re)sentralisering av de mest inngripende vedtakene. De mener omsorgsovertakelser bør være et statlig ansvar for å sikre lik praksis, høyere spesialisering og likhet for loven over hele landet.

Disse skillelinjene er ikke uavhengige, men flettes sammen og skaper komplekse politiske mønstre. Et partis syn på styring påvirker synet på kompetanse, og synet på private aktører er tett knyttet til generell ideologi.

3.4 Eksterne Pressfaktorer: EMD-dommenes Rolle som Politisk Katalysator

Domfellelsene mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har vært en kraftig ekstern katalysator som har endret premissene for hele den norske barnevernsdebatten. Kritikken fra EMD, spesielt etter storkammerdommen i Strand Lobben-saken i 2019, rettet seg mot manglende respekt for gjenforeningsmålet, for lite samvær etter omsorgsovertakelse, og svake begrunnelser for adopsjon – alt ansett som brudd på retten til familieliv i EMK artikkel 8.

Dette presset førte til en umiddelbar juridisk respons. I 2020 justerte Norges Høyesterett sin praksis i tre storkammerdommer, hvor det ble presisert at gjenforening er det klare utgangspunktet i barnevernssaker, og at det kreves grundigere og bedre begrunnelser for å fravike dette prinsippet. Den politiske responsen kom med Støre-regjeringens “Kvalitetsløft”, hvor mange av tiltakene er direkte utformet for å bringe norsk lov og praksis i tråd med kravene fra EMD og Høyesterett.

Samtidig har EMD-dommene blitt et potent politisk verktøy for alle sider i debatten. Regjeringen bruker dem til å legitimere sine justeringer. Opposisjonspartier som FrP og KrF bruker dem som bevis på en fundamental systemsvikt som krever mer radikale, strukturelle endringer som familiedomstoler eller en sterkere vektlegging av familiens integritet. Dermed har EMD-dommene flyttet debatten fra å primært handle om ressurser og bemanning, til i mye større grad å omfatte grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, maktbalansen mellom stat og familie, og Norges internasjonale forpliktelser.

3.5 Et Internasjonalt Korrektiv: Lærdommer fra New Zealands Oranga Tamariki-reform

For å sette den norske debatten i perspektiv, er det nyttig å se til New Zealand. Landets reform av barnevernet, som kulminerte i opprettelsen av Oranga Tamariki (Ministry for Children), var et ambisiøst forsøk på et paradigmeskifte. Reformen hadde som mål å adressere den massive overrepresentasjonen av urfolksbarn (Māori) i systemet, og lovgivningen anerkjente prinsipper fra Māori-kultur som sentrale for praksis.

Til tross for disse radikale og velmente ambisjonene, har reformen møtt massiv kritikk og blir av mange ansett som mislykket. Kritikere peker på at reformen ikke har ført til en reell overføring av makt og ressurser til Māori-samfunnene. I stedet for en transformasjon nedenfra, har Oranga Tamariki blitt oppfattet som nok en sentralisert statlig etat som viderefører en kolonialistisk praksis, til tross for ny retorikk. Systemet er fortsatt preget av kriser, manglende tillit og et stort gap mellom lovens intensjoner og den faktiske praksisen ute i feltet.

Erfaringene fra New Zealand tjener som en alvorlig advarsel for Norge. De viser at selv en lovgivning som er ment å være revolusjonerende, kan mislykkes dersom den ikke følges opp med fundamentale endringer i institusjonell kultur, reell maktfordeling og tilstrekkelig ressursallokering. Lærdommen er at det å endre lover er den enkle delen av en reform; den virkelige og vanskeligste utfordringen ligger i å endre de dyptliggende maktstrukturene, de faglige kulturene og de økonomiske prioriteringene som utgjør systemets kjerne.

Del 4: Konklusjon

Denne analysen avdekker et norsk barnevern som befinner seg ved et avgjørende veiskille. Det eksisterer et markant gap mellom den dominerende politiske diskursen, som i all hovedsak sirkler rundt justeringer, finansiering og bemanning av det eksisterende systemet, og den radikale, systemkritiske debatten som føres av uavhengige eksperter, brukerorganisasjoner og familier som har erfart systemets dypeste svakheter. Mens det politiske flertallet er forankret i et paradigme om “systemoptimalisering”, peker en voksende mengde kritikk og alternative forslag mot et behov for “systemisk nyskaping”.

Fremtidens norske barnevern står overfor et strategisk valg mellom to hovedveier:
Systemoptimaliseringens vei: Dette innebærer å fortsette dagens kurs med inkrementelle reformer som “Kvalitetsløftet”. Man vil fortsette å justere lover, øke budsjetter og diskutere kompetansekrav, men uten å utfordre systemets grunnleggende struktur, maktbalanse og økonomiske logikk. Risikoen ved denne veien er å forbli i en evig syklus av kriser, kritikk og kostbare, men utilstrekkelige, reparasjoner.

Systemisk nyskapings vei: Dette innebærer å ta den voksende systemkritikken på alvor og ha det politiske motet til å utforske og implementere fundamentale endringer. Dette er en mer krevende vei som utfordrer etablerte sannheter og maktstrukturer, men som bærer i seg potensialet for et reelt paradigmeskifte som kan skape et mer rettssikkert, effektivt og humant barnevern.

For å bygge bro over gapet mellom disse to veiene og initiere en reell endringsprosess, fremmes følgende strategiske anbefalinger som et minimum for en vei fremover:

• Etabler en tverrpolitisk Havarikommisjon: Som et første, konkret skritt bør Stortinget nedsette en permanent og uavhengig havarikommisjon for barnevernet. Dette vil skape en felles, faktabasert plattform for å forstå systemfeil og tvinge frem læring, og er avgjørende for å gjenoppbygge tillit.
• Iverksett pilotprosjekter for systemisk nyskaping: Fagmiljøer og kommuner må få ressurser og frihet til å gjennomføre kontrollerte pilotprosjekter basert på de nye modellene som er skissert, slik som “Nabobolig”-konseptet og Makt-Trussel-Mening-Rammeverket. Dette vil gi verdifull, praktisk kunnskap om alternativene til dagens praksis.
• Løft den offentlige debatten: Det er et presserende behov for en bredere offentlig samtale som beveger seg utover enkeltsaker og ressursdiskusjoner. Debatten må adressere de fundamentale spørsmålene om barnevernets formål, maktbalanse og rolle i et moderne velferdssamfunn. Uten en vilje til å stille disse grunnleggende spørsmålene, vil norsk barnevern forbli ved sitt nåværende veiskille, ute av stand til å velge en retning som fullt ut tjener Norges mest sårbare barn.

Kilder (inkluderer noen av mine egne):

1. REPORT TO THE THIRTY- SECOND LEGISLATURE STATE OF HAWAIʻI 2023, https://health.hawaii.gov/opppd/files/2022/12/2023-CDR-MMR-Legislative-Report.pdf 2. RESPONSE TO THE CHILD DEATH REVIEW COMMITTEE, https://cwrp.ca/sites/default/files/publications/en/NB_Child_Death_Response.pdf 3. Child Death Review – Ombudsman WA, https://www.ombudsman.wa.gov.au/Publications/AR1617/HTML/Annual_Report_201617_Child_Death_Review.htm 4. Executive Committee to Review the Death of Children – Division of Child and Family Services – State of Nevada, https://dcfs.nv.gov/programs/cws/cps/cdr/ 5. Records, child abuse death review committee | My Florida Legal – Attorney General, https://www.myfloridalegal.com/ag-opinions/records-child-abuse-death-review-committee 6. Subchapter V. Child Fatality Review Committee. – D.C. Law Library, https://code.dccouncil.gov/us/dc/council/code/titles/4/chapters/13/subchapters/V 7. NOU 2017: 8 – regjeringen.no, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2017-8/id2542284/ 8. Justice, speed and thoroughness in child protection court proceedings – University of East Anglia, https://research-portal.uea.ac.uk/files/121916608/Justice_speed_thoroughness_REV_v03.pdf 9. Rethinking Family-Court Prosecutors: Elected and Agency Prosecutors and Prosecutorial Discretion in Juvenile Delinquency and Child Protection Cases | The University of Chicago Law Review, https://lawreview.uchicago.edu/print-archive/rethinking-family-court-prosecutors-elected-and-agency-prosecutors-and-prosecutorial 10. 8 ways AI and ML are transforming child welfare | Unisys, https://www.unisys.com/blog-post/cis/8-ways-ai-and-ml-are-transforming-child-welfare/ 11. Predictive Analytics in Child Welfare – HHS ASPE, https://aspe.hhs.gov/predictive-analytics-child-welfare 12. Predictive Analytics for Children: An assessment of ethical considerations, risks, and benefits – Unicef, https://www.unicef.org/innocenti/media/5161/file/UNICEF-Predictive-Analytics-Working-Paper-2021.pdf 13. How Is Predictive Analytics Used in Child Welfare? – Walden University, https://www.waldenu.edu/online-masters-programs/master-of-social-work/resource/how-is-predictive-analytics-used-in-child-welfare 14. Ethical Analysis: Predictive Risk Models at Call Screening for Allegheny County, https://www.alleghenycountyanalytics.us/wp-content/uploads/2019/05/Ethical-Analysis-16-ACDHS-26_PredictiveRisk_Package_050119_FINAL-2.pdf 15. Predictive Analytics in Child Welfare: An Assessment of Current Efforts, Challenges, and Opportunities – HHS ASPE, https://aspe.hhs.gov/sites/default/files/private/pdf/257841/PACWAnAssessmentCurrentEffortsChallengesOpportunities.pdf 16. Understanding the Impacts of AI in Child Welfare | Human-Computer Interaction Institute, https://hcii.cmu.edu/hcii-impacts/ai-child-welfare 17. Power Threat Meaning Framework (PTMF) – British Psychological Society, https://www.bps.org.uk/member-networks/division-clinical-psychology/power-threat-meaning-framework 18. Et nytt rammeverk, som kan erstatte den diagnostiske modell, er nå oversatt til norsk, https://napha.no/kunnskapsbasen/26262/et-nytt-rammeverk-som-kan-erstatte-den-diagnostiske-modell-er-na-oversatt-til-norsk 19. The Power Threat Meaning Framework: a radically different perspective on mental health, https://basw.co.uk/articles/power-threat-meaning-framework-radically-different-perspective-mental-health 20. (PDF) The Power Threat Meaning Framework: Addressing Adversity, Challenging Prejudice and Stigma, and Transforming Services – ResearchGate, https://www.researchgate.net/publication/341840020_The_Power_Threat_Meaning_Framework_Addressing_Adversity_Challenging_Prejudice_and_Stigma_and_Transforming_Services 21. The Power Threat Meaning Framework, https://www.fsf.vu.lt/dokumentai/katedros/klinijkines-ir-organizacines/Suicidologijos_tyrim%C5%B3_grup%C4%97/Lucy_Johnstone.pdf 22. Et alternativ til diagnoser for psykiske lidelser: Makt–trussel–mening-rammeverket, https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2024as06ae-Et-alternativ-til-diagnoser-for-psykiske-lidelser-Makt-trussel-mening-rammeverket 23. Ingen skal bli utsatt for seksuelle overgrep – Nok. Elverum, https://nokelverum.no/wp-content/uploads/sites/3/2024/03/NOK-Elverum_Arsrapport_2023-lav-opplosning.pdf 24. Barn og unges medvirkning i spesialiserte hjelpetiltak – NTNU Samfunnsforskning, https://samforsk.no/uploads/files/barn_og_unges_medvirkning_i_spesialiserte_hjelpetiltak_en_kvalitativ_studie_av_pmto_mst_og_fft.pdf 25. Områdegjennomgang av institusjonsbarnevernet – regjeringen.no, https://www.regjeringen.no/contentassets/9857eedb0c9c444294d722604c411c09/omradegjennomgang-av-institusjonsbarnevernet_endelig-rapport-desember-2024.pdf 26. Satser for kommunal egenbetaling for statlige barnevernstiltak – 2024 – regjeringen.no, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/satser-for-kommunal-egenbetaling-for-statlige-barnevernstiltak-2024/id3020128/ 27. Kommunens finansieringsansvar – Bufdir.no, https://www.bufdir.no/fagstotte/barnevern-oppvekst/barnevernsreformen/kommunens-finansieringsansvar/ 28. Hvordan går det med barnevernsreformen? – Bufdir.no, https://www.bufdir.no/aktuelt/hvordan-gar-det-med-barnevernsreformen/ 29. Using the Power Threat Meaning Framework in social work education – BPS Explore, https://explore.bps.org.uk/content/bpscpf/1/313/33 30. Høringsinnspill fra KS til programområde 11.20 Barnevern og 11.10 Familie og oppvekst. – Stortinget, https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/horingsinnspill/?dnid=29146&h=10004646 31. Landsforeningen for barnevernsbarn, https://barnevernsbarna.no/ 32. Helhetlig kvalitetsutvikling i barnevernet – FO (Fellesorganisasjonen), https://www.fo.no/nyheter/uttalelser-fra-landsstyret/helhetlig-kvalitetsutvikling-i-barnevernet/ 33. Høringsinnspill fra Fellesorganisasjonen (FO) – Stortinget, https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/horingsinnspill/?dnid=61482&h=10005394 34. (PDF) Child and family social worker knowledge and skills: rapid evidence review, https://www.researchgate.net/publication/391598795_Child_and_family_social_worker_knowledge_and_skills_rapid_evidence_review 35. LINKING NC CHILD WELFARE OUTCOMES WITH PROFESSIONALISM OF STAFF: ARE AGENCIES WITH HIGHER PERCENTAGES OF BSW AND MSW STAFF ACHIE, https://ncwwi.org/files/Education_Professional_Prep__UPs/Linking_NC_Child_Welfare_Outcomes_with_Professionalism_of_Staff.pdf 36. Child Welfare Caseworker Education and Caregiver Behavioral Service Use and Satisfaction with the Caseworker – PMC, https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5063240/ 37. Child welfare workers’ perceptions of the value of social work education – ResearchGate, https://www.researchgate.net/publication/257043034_Child_welfare_workers’_perceptions_of_the_value_of_social_work_education 38. Masterkravet er svaret – hva var spørsmålet? – Kommunal Rapport, https://www.kommunal-rapport.no/meninger/masterkravet-er-svaret-hva-var-sporsmalet/814165 39. The promise of Māori-led Oranga Tamariki reform is lacking – The University of Auckland, https://www.auckland.ac.nz/en/news/2022/07/18/the-promise-of-maori-led-oranga-tamariki-reform-is-lacking-.html 40. Four essays on the child welfare system, https://ojs.victoria.ac.nz/pq/article/download/6454/5603/8843 41. Oranga Tamariki revisited – Reimagining Social Work in Aotearoa, https://reimaginingsocialwork.nz/2024/02/29/oranga-tamariki-revisited/ 42. Revisiting the 2019 Oranga Tamariki inquiries: What did we learn, and what might that mean for the future of child protection in Aotearoa?, https://anzswjournal.nz/anzsw/article/view/1032/881 43. Full article: A fight for legitimacy: reflections on child protection reform, the reduction of baby removals, and child protection decision-making in Aotearoa New Zealand, https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/1177083X.2021.2012490

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.