Barnevernet i Norge er et system som produserer tragedier. Det norske barnevernet er ikke lenger bare et byråkratisk problem – det er en sikkerhetsrisiko for både barn og ansatte.
Når en 13-åring under barnevernets radar kan detonere en granat på Bislet, når en ansatt som Tamima Nibras Juhar blir drept på jobb, og når en 16-åring som Shada Yehya Al-Barghouti dør under institusjonens omsorg, ser vi ikke lenger enkeltstående ulykker.
Vi ser konsekvensene av et system som svikter på alle nivåer.
Rapporten som avslører – men ikke griper inn
Ekspertutvalgets 2025-rapport er en knusende gjennomgang av dagens statlige barnevern. Den dokumenterer manglende styring, fragmentert ansvar, svikt i bistandsplikten, tomme plasser mens barn venter og et fullstendig fravær av samkjøring mellom stat og kommune.
Utvalget foreslår å avvikle Oslos særmodell, splitte Bufdir og Bufetat og sentralisere innkjøp av institusjonsplasser – men rapporten tør ikke ta opp de virkelige konsekvensene: barn og ansatte som betaler prisen med liv og helse.
Katastrofale utfall – tre varsellamper
Shada-saken: Den 16 år gamle jenta døde mens hun var under barnevernets omsorg. Kritiske stemmer hevder at hun ble utsatt for vold og utnyttelse før dødsfallet ble registrert som selvmord. Selv uten rettskraftig bekreftelse viser saken hvor lite innsyn, kontroll og ansvar som finnes i institusjonene.
Tamima på Kampen: Den unge miljøarbeideren ble sendt alene på nattevakt med en risikopasient og ble drept. Hun hadde varslet om frykt. Systemet vernet ikke sine egne ansatte, og heller ikke beboeren som var i krise.
13-åringen og granaten
Barn med dokumentert omsorgssvikt og gjentatte bekymringsmeldinger ender med å begå ekstreme handlinger som sjokkerer samfunnet. Dette viser at barnevernet ikke griper inn tidlig eller effektivt nok til å avverge radikalisering, vold eller selvdestruktivitet.
Disse tre hendelsene – en død under omsorg, en ansatt drept på jobb, en mindreårig som begår voldshandling – er ikke tilfeldigheter. De er symptomer på strukturell svikt: manglende risikovurdering, manglende forebygging, manglende rettssikkerhet og manglende ansvarliggjøring.
Fra symptomer til ansvar
Rapporten katalogiserer feilene, men den peker ikke på skyld. Den behandler tragediene som tekniske problemer som kan løses med justeringer, mens realiteten er at dagens barnevern produserer nye kriser.
Hvis Shada-påstandene noen gang bekreftes fullt ut, vil det være statens moralske sammenbrudd. Men også Tamima og 13-åringen er allerede bevis på at systemet ikke beskytter barn, ansatte eller samfunnet.
Det holder ikke med kosmetiske reformer, navneendringer eller nye utvalg. Barnevernet må underlegges reell uavhengig granskning, ansvar må plasseres, og sikkerheten til både barn og ansatte må garanteres. Forebygging må bli hovedoppgave – ikke etterarbeid etter tragedier. Og offentligheten må få innsyn, ikke bare statistikk.
Barnevernet dreper
Når barn dør under offentlig omsorg, ansatte blir drept på jobb, og mindreårige under barnevernets vinger begår voldshandlinger, er det ikke lenger tid til å vente på flere rapporter. Barnevernet står i moralsk og operasjonell konkurs.
Fortsetter utviklingen, vil det ikke bare være Shada-saken som blir barnevernets dom over seg selv – men en hel rekke tragedier som dokumenterer systemets kollaps.
StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.
