Under andre verdenskrig sendte Finland rundt 70 000 barn til Sverige – såkalte krigsbarn. Tanken var god: å beskytte dem mot bomber, sult og frykt. Foreldrene samtykket, i håp om at barna skulle få trygghet og ro.
Men resultatet? Mange av disse barna fikk livslange traumer. De ble revet bort fra foreldre, språk og kultur.
Barn ødelagt for livet
Da de kom hjem, kjente de ikke igjen mor eller far. Mange beskrev et dypt tap av identitet – et sår som aldri grodde. I dag, nesten 80 år senere, gjentar Norge den samme feilen – uten krig.
Barnevernet flytter barn fra hjemmene sine med begrunnelse om “barnets beste”, men altfor ofte uten å forstå hva det gjør med barnet.
Tvangsflytting ødelegger barna og alle vet det
Forskning og erfaring viser at tvangsflytting skaper traumer – tap av tilknytning, identitet, trygghet og tilhørighet.
Det biologiske båndet – den naturlige tryggheten mellom barn og foreldre – kan ikke erstattes med rapporter, tiltak og “fosteromsorg”.
Når staten trår inn og river barn vekk fra røttene sine, skaper den nye sår i stedet for å lege gamle.
Barnevernet burde ha lært av historien. Men det virker som de heller har glemt den. Barn trenger ikke et system som sier “vi vet best”. De trenger trygghet, tilknytning og kjærlighet – helst fra de som kjenner dem best, nemlig foreldrene.
StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.
