Statistikk: Barnevernet skadelig for barns helse

munch malo

Tvangstiltak overfor barn som allerede er i en sårbar situasjon, utgjør en betydelig human- og fagpolitisk utfordring, og kan få alvorlige konsekvenser for barnets utvikling, trygghet og framtidige livs‐bane.

Selv om barnevernet prøver å beskytte barn mot omsorgssvikt og overgrep, må vi erkjenne at tvangsbruk i institusjon eller fosterhjem i flere tilfeller har vist seg å være skadelig – fordi det svekker barnets autonomi, skaper avmakt, bryter relasjoner og kan undergrave grunnleggende trygghetsrammer.

Folkehelseinstituttet innrømmer at barnevernet skadelig

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) kan tvang og grensesetting i barneverns­institusjoner føre til “avmakt, tap av autonomi og tap av mening”.

Når et barn blir plassert utenfor hjemmet – ofte overfor sitt ønske eller med liten egen påvirkning – oppstår brå skifter i omsorg, skole, nettverk og identitet. Dette rammer særlig barnets følelse av tilhørighet og kontinuitet. Forskning viser at barn i barnevernets omsorg generelt har større risiko for dårligere fysisk og psykisk helse, bruk av rusmidler og kriminalitet sammenlignet med barn utenfor omsorgsplassering.

LES OGSÅ:  Du har rett til å komme hjem – Og til å få din egen advokat

Dersom tvungne plasseringer eller institusjoner ikke har kvalitet, stabilitet eller barnets perspektiv i sentrum, fremstår inngrepet som en sekundær skade — barnets problemer forsterkes i stedet for løses.

Barnevernet vet bokstavelig talt ikke hva de driver med

I tillegg har undersøkelse vist at dokumentasjonen og saksbehandlingen i barnevernssaker ofte er mangelfull: I rundt én femdel av undersøkelsene manglet det oppsummering av tiltakene i barnevernet. Dette svekker rettssikkerheten og gjør det vanskelig å etterprøve beslutninger om tvang.

Når barnets og foreldrenes stemme ikke blir hørt, eller vurderingen av “barnets beste” varierer sterkt mellom kommuner, blir risikoen for overgrep i systemet større.

LES OGSÅ:  Kidnappinger: Politi og barnevern er "partners in crime"

Det faktum at det er gjort svært begrenset forskning på tvang og grensesetting i fosterhjem og barnevernsinstitusjoner, gjør at vi står i et kunnskaps­messig vakuum når tiltak iverksettes.

FHI-rapporten peker på at det finnes kun åtte studier fra institusjoner, og ingen fra fosterhjem i Norge. Dette innebærer at praksis i mange tilfeller drives uten tilstrekkelig evidensgrunnlag – og dermed uten full innsikt i risiko og konsekvenser for barna.

Langvarige og alvorlige konsekvenser

Konsekvensene kan være langvarige: Tap av tilhørighet, svekket bånd til familie, redusert tillit til voksne og institusjoner, identitetsproblemer, psykiske lidelser og nedsatt livskvalitet.

Når tvang blir en løsning i stedet for helhetlig støtte, signaliserer det at barnet ikke ble møtt i sitt behov – men blir “flyttet rundt”. Dette gir ofte barn følelsen av å være «problemet som må flyttes», ikke “barnet som skal hjelpes”. Systemet risikerer dermed å bidra til reproduksjon av traumer fremfor heling.

LES OGSÅ:  Video: Alle politikere må kjenne til Shada-saken

Det er derfor avgjørende at barnevernets tvangsbruk reduseres, erstattes av frivillige og kunnskaps­baserte tiltak, og at hvert inngrep skjer med barnets stemme, rettssikkerhet, stabilitet og menneskeverd i sentrum.

Barn som ikke har det bra – trenger hjelp, ikke nye inngreps­traumer.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.

munch malo

Om skribenten: Munch Malo

Konseptkunstner.

Anbefalt for deg