Tirsdag 21. mai behandler Stortinget 13 grunnlovsforslag. Ett forslag er ventet å bli vedtatt, og dette skal gi bedre sikkerhet for uavhengige domstoler i Norge.

– Timingen er perfekt, og dette er betydningsfulle endringer som skal vedtas. Bare noen dager etter at vi har feiret Grunnloven vår, styrker vi den nå i Stortinget, sier stortingspresident Masud Gharahkhani.

Grunnlovsforslagene som behandles 21. mai, ble lagt frem i ett av de tre første årene i forrige stortingsperiode. Deretter har de blitt behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen i denne stortingsperioden, før de nå behandles av Stortinget.

Vil ha grenser for Høyesterett

Et av forslagene, grunnlovsforslaget om et helhetlig vern av domstolene vil innebære en rekke endringer:

• Aldergrense for høyesterettsdommere – De skal ikke kunne bli avsatt før de er 70 år.Dette vil være til hinder for at aldersgrensen senkes gjennom alminnelig lovgivning med sikte på å endre sammensetningen av dommere.
• Det skal stå i Grunnloven at vi skal ha tre rettsinstanser: Tingrett, lagmannsrett og Høyesterett. Fra før er Høyesterett og Riksretten nevnt i Grunnloven, men nå vil det bli slått fast i Grunnloven at systemet vårt skal være slik som det faktisk er.  
• Staten skal sikre en uavhengig administrasjon av domstolene.  
• Alle dommere skal innstilles av et uavhengig råd, før de blir utnevnt. Slik praktiseres det nå, og nå skal det også slås fast i Grunnloven. Her skiller Norge seg fra for eksempel USA, der disse utnevnelsene er politiske.  
• Det skal stå i Grunnloven at det er et begrenset antall høyesterettsdommere – et øvre tak. Nå står det bare at det må være minimum fire dommere i tillegg til høyesterettsjustitiarius. I noen land har det blitt utnevnt stadig nye dommere for at de som allerede er dommere skal få mindre makt. Det vil ikke bli mulig i Norge etter det nye grunnlovsforslaget.

Det mest kontroversielle av forslagene er nok å fjerne Riksretten fra Grunnloven.

Skal hindre maktmisbruk

–  Disse grunnlovsendringene skal sikre at vi også i fremtiden er et liberalt demokrati. Vi vet at det liberale demokratiet er på tilbakegang i verden. Når vi nå verner bedre om uavhengige domstoler er det et viktig grep for å hindre at noe slikt skal skje i Norge, og det gjør maktmisbruk vanskeligere, sier Peter Frølich (H) som har fremmet forslaget, på bakgrunn av et forslag fra domstolkommisjonen.