Et barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep i flere måneder eller år, tåler at man skynder seg sakte for å redde det, forklarer pedagog og spesialist i sexologisk rådgivning Margrete Wiede Aasland

Hun er medvirkende i en ny kortfilm om positiv seksualitet som verktøy mot incest og seksuelle overgrep som ble lansert fredag.

I kortfilmen som er publisert av Sex og Politikk, forteller pedagog og sexolog Margrete Wiede Aasland hva man kan, bør og skal gjøre når man mistenker at et barn blir utsatt for incest eller seksuelle overgrep – enten man jobber i barnehage eller er en bekymret foresatt eller nabo.

– Det er mange som reagerer på at jeg sier at når man tror at et barn blir utsatt for seksuelle overgrep, så skal man ikke melde i fra med en gang. Det er i mange tilfeller det samme som å gjøre barnet en bjørnetjeneste, forklarer Wiede Aasland.

– Når man melder en bekymring i panikk, kan det godt hende at de man melder til også får litt panikk, og så setter man i gang en sak som ikke holder vann i rettssystemet. Selv om mistanken er berettiget, så kan det fort skje at barnet blir sendt tilbake til den som man tror eller vet er overgriper. Det skjer fordi man ikke har hatt is i magen og ventet til man får mer kjøtt på beinet, forteller Wiede Aasland.

Kortfilmen er en del av prosjektet «Positiv seksualitet som verktøy mot incest og seksuelle overgrep», og selv om den verken er uttømmende eller ikke har alle svarene, så gir filmen en mulighet til refleksjon og til diskusjon rundt kaffebordet, lunsjbordet eller i klassen.

Prosjektet «Positiv seksualitet som verktøy mot incest og seksuelle overgrep» er finansiert av Helsedirektoratet og retter seg spesielt mot studenter som utdanner seg til å bli barnehagelærere og barnevernspedagoger. Fram til desember 2024 har 813 studenter fra hele landet deltatt i prosjektet.

Men hva med oss andre? Tør vi å være trygge voksne som barn kan betro seg til, og hva skal vi gjøre når vi tror at et barn blir utsatt for incest eller seksuelle overgrep?

Det finnes ikke ett enkelt svar, men i denne kortfilmen kan både barnehageansatte, lærere, foreldre, foresatte, naboer og alle vi andre, lære om hvordan vi skal tolk tegn og varsler og hva vi kan, bør og skal gjøre.