Jeg er blitt kontaktet av en fortvilet far, som er blitt utsatt for mangeårig samværssabotasje ovenfor sine to barn som nå er blitt voksne, for de har urettmessig fått høre så mye negativt fra moren deres om faren.

Det har ført til at barna har fått et bilde av faren som en farlig person. Mens i virkeligheten, har far ventet så lenge og håpet at ungdommene nå ville møte han. Den årelange negative omtalen av moren til barna om faren deres, har lagt dype spor hos barna, og vært svært traumatisk for faren. Jeg har fått lov av far å publisere deres historie:

Isolasjon av barna og foreldrefiendtliggjøring

“Jeg er blitt utsatt for alvorlig og langvarig samværssabotasje fra mine barns mor, og hennes far har også blandet seg opp i det. Mine barn er blitt nektet kontakt med meg som far, på tross av at jeg tok opp saken igjen. Jeg har gjennomgående forsøkt å få kontakt med mine barn, men moren deres har konsekvent nektet meg samvær med de fra de var 7 år gamle og til de ble myndige. Dessverre har jeg fortsatt ikke fått kontakt med dem, selv om de nå er blitt 20 år gamle.

Jeg har en rettskraftig dom fra 2010, på at jeg skulle ha samvær med barna en gang i måneden, men dette er blitt sabotert av mor til mine barn. Jeg er dermed blitt nektet å  ha kontakt med dem siden 2007, enda jeg har gjort uttallige forsøk på å treffe dem. Moren og morfaren har nektet meg å få kontakt med mine barn i alle disse årene.

Jeg var hoved omsorgsperson for barna de første årene av deres liv. Moren hadde store alkoholproblemer og var innlagt på rusinstitusjon en periode. Det ble etterhvert samlivsbrudd og mor tok med seg barna der foreldrene hennes bodde. Jeg ville holde mest mulig kontakt med barna, så jeg flyttet også dit. Men da ba mor om at jeg ble ilagt besøksforbud uten at jeg hadde gjort noe kriminelt. Dette tok jeg selvfølgelig veldig tungt, i og med at jeg hadde vært barnas viktigste omsorgsperson de første, viktige årene av deres liv! Dette til tross for en rettskraftig dom! Det er altså ikke min skyld at barna ikke har hatt kontakt med meg. Det er moren som er årsak til det! 

Når jeg nå nylig kontaktet barnevernet, for å få alle saksdokumentene om meg og mine barn, svarer de følgende: «På bakgrunn av at du ikke hadde del i foreldreansvaret, og din manglende tilknytning til barna gjennom kontakt og samvær, har du ikke rett til innsyn» Men hallo! jeg er blitt nektet samvær og kontakt med mine barn av mor til mine barn, og det er straffbart! Jeg har ikke hatt økonomi eller helse til å føre sak videre etter 2010, og min jobb har vært min redning i alle disse årene. Det har imidlertid vært, og fortsatt er, psykisk veldig tungt.

Barneverntjenesten påstår nå at jeg «Ikke har partsrettigheter i dag, og heller ikke var part i saken før barna var 18 år». Dette er helt feil: jeg er blitt nektet av moren, og jeg har vært utsatt for samværssabotasje fra 2010 og til de ble 18 år i 2023.

Traumatiserer både barna og familie

Jeg har henvendt meg flere ganger til barneverntjenesten fordi jeg har vært bekymret for mine barn hos moren. Min advokat har også flere ganger sendt bekymringsmelding etter at jeg hadde mottatt informasjon om problematiske forhold for barna mine hos moren. Barneverntjenesten må ha mye dokumentasjon som jeg nå krever å få tilsendt! De har imidlertid tydelig tatt stilling mot meg som er far til barna! Jeg og min advokat, kontaktet barneverntjenesten flere ganger pga. samværssabotasje som fortsatte over år mot meg. Dette har påført meg traumer, og man vet at det også er traumatisk for barn å bli utsatt for samværssabotasje fra en av foreldrene. Jeg har forstått det slik at måten mor til mine barn, har oppført seg mot meg og våre felles barn, kan gi oss varige mén pga. de traumene vi er blitt utsatt for. Barneverntjenesten har medvirket til dette istedenfor å bidra til god hjelp for å trygge oss i en vanskelig situasjon. Jeg har hatt kontakt tidligere med psykolog som bekreftet dette, og de siste årene har jeg hatt kontakt med lege Anne Godding. Hun har vel 40 års erfaring som lege Hun har gitt uttrykk for stor faglig bekymring over måten både barna og jeg er blitt behandlet på, over så mange år, av mor!

Jeg har nå kontaktet Statsforvalteren v/fylkeslegen og jeg vil tro at de nå vil forstå at jeg er blitt utsatt for årevis samværssabotasje og dermed fått traumer påført av moren og støttet av barneverntjenesten. Barneverntjenesten skal hjelpe barn og familier til å fungere sammen, med mindre det er påvist overgrep eller vold. I mitt tilfelle var det hverken vold eller overgrep. At jeg ringte ofte mor til mine barn fordi jeg var veldig fortvilet over å bli behandlet av henne på denne måten, har jeg fått bekreftet fra faglig hold, var en helt normal reaksjon. Dvs. uttrykk for fortvilelse og ikke aggresjon. 

Barneverntjenesten derimot tolket det som skadelig for barna! Det som imidlertid var skadelig for barna mine, var å nekte dem å ha kontakt med meg og mine foreldre. Min mor er nå over 80 år og hun har ventet i alle disse årene på å ha kontakt med barnebarna. Jeg har klart å mobilisere krefter for å takle situasjonen over alle disse årene, men jeg sliter med dårlig søvn, uro og til tider oppgitthet. Depressive tanker kommer og går og bidrar til betydelig redusert livskvalitet. Det som har reddet meg er min jobb og de jeg har rundt meg. Traumene gir meg allikevel meget redusert livskvalitet. Jeg håper nå at statsforvalteren, ved fylkeslegen, vil sa på alvoret i min sak, og det jeg og mine barn er blitt utsatt for!»

Systemet burde hjelpe

Dette er en sterk historie, og jeg vil takke faren for at han lar meg publisere den. Samværssabotasje er meget skadelig for den psykiske helsen til både barn og foreldre.

Systemet burde hjelpe ungdommene til å få kontakt igjen med faren sin!

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.