Majoriteten av dem som har vært i barnevernet har stockholmsyndrom og tør ikke fortelle om hva som har skjedd.

De som har vært i barnevernet er fanget i et system som ikke beskytter, men kontrollerer. De har blitt forvandlet til marionetter, styrt av tråder de ikke kan se.

Som barn er det eneste de søker trygghet og tilhørighet. De lengter etter en verden der de er sett, hørt og elsket – et sted der de kan føle seg trygge. I stedet blir de kastet inn i et system som gjør dem til fanger i sitt eget liv.

Lojalitet til overgriperne

Ofrene utvikler en emosjonell tilknytning til de som har kontrollert og skadet dem. De ser sine overgripere som beskyttere, ikke som de som har forårsaket smerten.

Systemet får dem til å tro at de er avhengige av dem som har skadet dem, og de utvikler en forvrengt kjærlighet til de som er ansvarlige for deres lidelse.

I et forsøk på å finne et sted de kan kalle sitt eget, binder de seg til de som skulle være deres redning, men som i stedet blir de som holder dem fanget.

Skam og frykt

Ofrene føler en overveldende skam som hindrer dem i å tale ut eller erkjenne sin egen lidelse. Denne skammen blir en del av deres identitet.

De frykter at hvis de sier fra, vil de miste det lille de føler de har – en tilhørighet til systemet som har holdt dem i sjakk.

Frykten for å bli straffet, utstøtt eller isolert gjør det umulig for dem å bryte ut av sin taushet.

Taushetens kraft

Å tale ut betyr å konfrontere sannheten om hva som har skjedd, og hva dette har gjort med deres identitet og psyke.

De har blitt lært at dette er deres virkelighet, at det ikke finnes noe annet. Å si fra vil bryte den eneste verden de kjenner.

Systemets rolle

I stedet for å beskytte, har barnevernet blitt et system som holder dem fanget. Ofrene ser på systemet som sin eneste sjanse, men det er også det som har gjort dem til slaver i sitt eget liv.

Å tale ut kan føre til stigmatisering og ytterligere isolasjon, noe som forsterker frykten og tvilen om deres egen verdi.

En livslang kamp

Ofrene er fanget i en livslang kamp mot sine indre demoner – skam, frykt og lojalitet til de som har skadet dem. De tør ikke å si hva som har skjedd, fordi de har blitt lært at deres smerte er noe de må bære alene.

De har hele livet søkt etter trygghet og tilhørighet, men finner seg selv fanget i et system som har tvunget dem til å tie.