Tilbakeføring i barnevernssaker fremstilles ofte som et mål, men i praksis kan vilkårene som settes gjøre målet uoppnåelig. Det oppstår en situasjon der foreldre får beskjed om at de kan få barna tilbake, samtidig som kravene som stilles peker i motsatt retning.
Dette er ikke bare forvirrende. Det er rettssikkerhetsmessig problematisk.
Ingen grenser for fantasifulle motargumenter
Et klassisk eksempel er når foreldre får krav om å vise stabilitet og ro over tid, samtidig som de holdes i langvarig uvisshet, med begrenset samvær og stadige nye vurderinger. Stabilitet krever forutsigbarhet. Systemet tilbyr det motsatte.
Når reaksjoner på belastning tolkes som manglende omsorgsevne, blir vilkåret selvforsterkende: Belastningen brukes som bevis på at man ikke tåler belastning.
Barnevernet krever underkastelse
Et annet paradoks oppstår når foreldre pålegges å samarbeide fullt ut, men samtidig ikke får reell innflytelse eller blir trodd. Kritiske spørsmål tolkes som motstand. Uenighet tolkes som manglende innsikt.
Da blir samarbeid definert som lydighet, ikke dialog. Det er et vilkår som i praksis eliminerer muligheten til å korrigere feil.
Barnevernet tjener penger på ødelagte familier
Så har vi den mer åpenbare selvmotsigelsen, den som nesten blir absurd når den sies høyt: Barnevernet kan ytre ønske om at foreldrene går fra hverandre, samtidig som de påpeker at barnet har behov for to voksne i hjemmet.
Begge påstander kan ikke være styrende vilkår på samme tid. Enten er to stabile omsorgspersoner et behov, eller så er det ikke. Når systemet både demonterer familiestrukturen og samtidig kritiserer konsekvensene av nettopp det, er det ikke foreldrene som svikter logikken.
Jo lengre barnevernet holder barna jo mer penger tjener de
Motstridende vilkår gjør også tidsdimensjonen absurd. Foreldre får høre at endring tar tid, men vurderes kontinuerlig som om endringen burde vært ferdig i går. Nye krav legges til underveis, ofte uten at tidligere mål formelt avsluttes. Dermed løper foreldrene etter et bevegelig mål som aldri stanser lenge nok til å nås.
Når vilkårene ikke henger sammen, blir tilbakeføring et teoretisk løfte uten praktisk innhold. Det skaper håp som ikke er ment å innfris, og ansvar som ikke kan oppfylles. I et system med så stor makt er dette ikke en detalj. Det er et strukturelt problem.
Tilbakeføring kan ikke være både en målsetting på papiret og en umulighet i praksis. Vilkår må være klare, konsistente og faktisk oppnåelige. Alt annet er ikke barnets beste. Det er administrert selvmotsigelse, med familieliv som innsats.
StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.
