Barnevernet, en institusjon som skal beskytte barn mot utrygghet og urett, har i flere tilfeller blitt kritisert for å skjule sine handlinger bak en ugjennomtrengelig mur av taushetsplikt.

Men hva om denne muren ikke bare skjuler feil og overgrep – hva om den dekker over noe enda mørkere? Organisert menneskehandel.

Taushetsplikten skal beskytte barna

Det kan høres brutalt ut, men for mange tidligere barnevernsbarn er dette ikke bare en mistanke – det er deres virkelighet. Når barn blir tatt fra familier uten tydelig grunnlag og plassert i systemer som favoriserer økonomisk gevinst over barnets beste, åpnes døren for utnyttelse. Taushetsplikten som skulle beskytte barna, brukes til å dekke over prosesser som ofte er preget av maktmisbruk, korrupsjon og økonomiske interesser.

Gribbene – advokatene, byråkratene, og enkelte fosterhjemsoperatører – sirkler rundt dette systemet, klare til å dra nytte av de mest sårbare. De økonomiske insentivene i fosterhjemsindustrien og institusjonsplasseringer skaper et marked hvor barn blir sett på som en ressurs, ikke som individer. Og hyenene, som opptrer som omsorgspersoner eller ansvarlige, er ofte mer opptatt av penger enn barns trygghet.

Beskyttelse blir overgrep og menneskehandel

Hvordan kan det være at barn som skulle beskyttes, i stedet blir overført til miljøer hvor utnyttelse, vold og til og med menneskehandel finner sted? Hvordan kan så mange saker der barn forsvinner fra systemet, eller der urett blir avdekket, fortsatt ignoreres eller bortforklares?

Det er taushetsplikten som gjør dette mulig. Ved å nekte offentligheten innsyn i barnevernets praksis og beslutninger, opprettholdes et system hvor ingen holdes ansvarlige. Barns historier blir ikke hørt. Kritiske spørsmål besvares med lovpålagt stillhet. Og mens dette skjer, blir livet til de barna som skulle beskyttes, ødelagt.

Vi må bryte stillheten

Dette er ikke bare feil – det er systematisk utnyttelse. Når barn blir behandlet som varer som kan flyttes, omplasseres eller ignoreres uten konsekvenser, går det langt utover enkeltsaker. Dette er et strukturelt problem som må tas på alvor.

Det er på tide å rive ned muren av taushet og kaste lys over hva som egentlig skjer bak barnevernets lukkede dører. Barn fortjener ikke å bli ofret for økonomiske interesser eller organisatoriske systemer.

Vi må stå opp for dem, bryte stillheten, og sørge for at de aldri igjen blir behandlet som brikker i et spill som bare gribbene og hyenene vinner.