Som en av de som virkelig har sloss mot barnevernet, så vil jeg komme med et lite innspill her. For det verserer mye rart rundt dette barnevernet, og de aller fleste har bare vage tanker om barnevernet, ofte tanker som at barnevernet kommer ikke på vår dør, og barnevernet tar bare barn der det er helt nødvendig.

Og det har også vært stor skam forbundet med å ha noe med selve barnevernet å gjøre. Slik var det i hvert fall frem til 4. juni 2014. Merk dere den datoen.

4. juni 2014 ringte nemlig Lister barnevern til oss. Husker det var en onsdag. Jeg var tilfeldigvis på jobb ikke så langt fra Flekkefjord, og kunne komme til Helsehuset innen en halv time, hvilket dem sa var helt nødvendig. Prøvde på vei til Flekkefjord å ringe mor til vår sønn, men det gikk ikke. Da jeg ankom Flekkefjord Helsestasjon, ble jeg vist inn til noen tanter fra Lister Barnevern.

Tantene fra Lister barnevern

Den første halvtimen ble jeg konfrontert med en del påstander uten at mor til vår sønn var til stede. Påstandene gikk i vold i nære relasjoner. Jeg argumenterte selvfølgelig mot påstandene. Etter en halvtime kom også mor med i samme rom, og det kom da frem at hun på lik linje med meg også hadde tilbakevist påstandene som helt feil.

Vi snakket lenge med tantene, tror de var 6 stk. Det ble drøftet mange løsninger, men det vil bli litt mye å ta alt her. Kort fortalt så ble det først vurdert mulighet for plassering hos venner, så hos min søster, men dette var trolig bare et spill for galleriet.

Barnevernet hadde bestemt seg før de kom

Lister barnevern hadde bestemt seg før de kom om å ta vår sønn fra oss. De hadde faktisk ingen planer om at han i det hele tatt skulle tilbake til oss. I hvert fall ikke de neste 10 år.

Dette kommer meget klart frem i påfølgende saksbehandling, og jeg har stålkontroll på dokumentasjonen samt lydopptak som bekrefter ting selv den hardeste kjeltring vil felle tårer av. Alt som ble sagt den 4. juni 2014 har vi på lydopptak.

Barnet tas med akuttvedtak

4. juni 2014 ble vår sønn Steven akuttplassert på Søgne. Etter denne plasseringen gjorde Lister barnevern ingenting for å undersøke vår sak, med unntak av en samtale med mine to voksne barn, men den samtalen ble gjennomført ca. en måned etter at Steven ble tatt.

Det kom for øvrig ikke frem noe i den samtalen som støttet barnevernets teori. Samtalen finnes på lydopptak. Det skjedde imidlertid mye før den tid.

– Du skal være i barnevernet til du blir 18!

18. juni 2014 besøker Janne Ohnstad vår sønn i beredskapshjemmet. Der ble han fortalt at barnevernet ville han skulle bo i fosterhjem til han ble 18 år. Han var da 8 år. Denne informasjonen ble jeg først kjent med flere måneder senere, da jeg gikk gjennom dokumenter.

26. juni 2014 gjennomførte vi samvær nr. 2. i en bowlinghall i Kristiansand, også da strengt bevoktet av to tanter fra Lister barnevern, som i første samvær. Etter ca. 30 minutter med bowling, spør Steven oss om vi hadde hørt han skulle bo i fostershjem (er ikke skrivefeil, har også dette på lydopptak). Jeg svarte at det nok bare var en stund til de fant ut av denne saken. Nei sa han, de sier jeg skal bo i fostrerhjen til jeg blir 18 år!

Klage på løgner fører til nekt av samvær!

Etter dette samværet sendte jeg to sterke e-poster til Lister barnevern, hvor jeg ba om å få byttet ut den som hadde sagt dette til Steven. Samtidig ba jeg om referater fra samværene. Det gikk fort å få svar, og de brukte advokat til å svare. Sammen med de to referatene kom også et nytt akuttvedtak (Det første var akuttvedtaket da de tok vår sønn).

Akuttvedtak nr. 2. var midlertidig stans i samvær, begrunnet med at vi påvirket vår sønn under samvær, til tross for at de prøvde å rettlede oss mot dette. I referatet fra samvær nr. 2. står det følgende:

«Etter en stund med bowling setter far seg ned med Steven. Far spør Steven: Er det noen som har sagt til deg at du skal bo i fosterhjem til du blir 18. år.» Lister barnevern brukte da altså advokat Gro Hamre til å svare for seg. Barnevernet hadde da klart å delegere oppgaven videre uten å få med seg detaljen i e-posten hvor jeg opplyste at jeg hadde samværet på lydopptak. Etter dette endret jeg totalt på hvordan jeg kjempet mot barnevernet.

For dem som ikke fikk det med seg her: Lister barnevern endra her altså på fakta og påsto da feilaktig at jeg hadde spurt vår sønn om han hadde hørt o.s.v. Vi visste ikke engang om at dem hadde informert ham om dette.

Deretter brukte de den falske versjonen for å fatte vedtak om samværsnekt. Jeg forstår at dette kan være meget vanskelig å tro for folk flest, men jeg har dette dokumentert både med referater, dokumenter og lydfiler.

Lyver så det renner av dem

Det kom senere klart frem at påstandene om vold hadde blitt konstruert på Sunde Skole gjennom 7 måneder i tiden frem til 4. juni 2014. Det er også dokumentert at Janne Ohnstad samarbeidet med helsesøster Liv Berit Einseth på skolen, og at det i denne prosessen ikke skulle informeres noe til oss foreldre. I tillegg “tilbydde” Sunde Skole et lavterskeltilbud, hvor vi snakket et par ganger med familieterapeut Inger-Lill Grimestad, som på sin side gav oss flotte tilbakemeldinger om hvor bra det gikk. Dette i stor kontrast til hva dokumentene senere viste.

I 2014 praktiserte barnevernet mest med “oppvekstplasseringer”. Dette har de nå endret, og dette informerte enhetsleder Bodil Waage Glomsheller ganske klart i siste informasjonsmøte hun holdt for Flekkefjord Bystyre litt før jul 2025. Jeg vil også vise til Avisen Agders reportasje fra Agder tingrett 1. – 3. april 2025, hvor vår sønn Steven prøvde å sette barnevernet til ansvar, uten å vinne frem. Imidlertid vant han på alle andre punkter enn akkurat det å sette dem til ansvar.

At de gjorde vår familie stor urett den gang, det er hevet over enhver tvil. Må de skamme seg til de ligger i graven.

Ikke tabu å bli utsatt for barnevernet – nesten alle blir det uansett!

Dem som har fulgt litt med i vår sak, vet at mitt arbeid opp mot barnevernet har ført til ganske mye her i Norge. Nå er det ikke lenger så skamfullt å ha noe med barnevernet å gjøre. Folk tør å stå imot og å skrive om det som er urett.

Akkurat det å skrive om det, det var jeg en av de første til å gjøre her i Norge. Mange har gått i den stien jeg måtte tråkke, alene og med massiv motgang fra selv mine nærmeste.

Etter ca. 15 måneders kamp fikk vi hjem igjen vår sønn. Da hadde vi bevist omfattende svikt i det meste barnevernet foretok seg, hvor lyving og falske referater florerte. I ettertid har det vært mange runder i retten, men ansvaret har dem aldri tatt.

Før Bufetat anskaffer flere beredskapshjem og fosterhjem, bør de nok se litt på troverdigheten til respektive barnevernsenheter.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.