Til tross for betydelige uoverensstemmelser mellom meg og Fremskrittspartiets politikk, samt min hyppige kritikk av Sylvi Listhaugs ledelse, finnes det ett område hvor jeg ubetinget støtter hennes initiativ: reformen av barnevernet.

Det er en smertefull realitet at et system som har som primæroppgave å beskytte de mest sårbare i vårt samfunn, gang på gang har feilet i å oppfylle denne oppgaven.

Sorg istedenfor støtte

For mange familier har møtet med barnevernet resultert i en opplevelse av maktesløshet og sorg, snarere enn den tryggheten og støtten som burde vært deres rett. I denne konteksten er det imidlertid også et visst håp, et håp som er gitt gjennom de som tør å stille spørsmål ved systemets svikt og kreve nødvendige endringer.

Det er, tragisk nok, Sylvi Listhaug som har vist størst vilje til å konfrontere og ta tak i dette systemets problemer. Selv om hun ikke har gått i dybden på alle de alvorlige tilfellene av seksuelle overgrep som har herjet innenfor barnevernet, har hun vært den mest fremtredende politiske stemmen som har anerkjent behovet for en total reform.

En nødvendig reform

Denne reformen vil sannsynligvis møte betydelig motstand, men den er nødvendig. Systemet kan ikke fortsette å påføre skade på dem det er ment å beskytte.

Jeg er takknemlig for at noen endelig har vist vilje til å gjennomføre de nødvendige endringene, selv om disse tiltakene ikke nødvendigvis er populære. Til tross for mine uenigheter med mange aspekter av Fremskrittspartiets politikk, vil Sylvi Listhaug få min stemme dersom hun evner å gjennomføre en fullstendig reform av barnevernet.

Dette er en oppgave som ikke kan utsettes. Det er en kamp for de mest sårbare blant oss, og den kan ikke vente.