Selvskading, eller ikke-suicidal selvskading (NSSI), refererer til den bevisste handlingen å påføre seg selv fysisk skade, ofte som en måte å takle intens emosjonell smerte, stress eller overveldende følelser.

Personer som utfører selvskading kan gjøre det på en rekke måter, for eksempel ved å skjære, brenne seg, klore eller slå seg selv.

Grusomheter man knapt kan forestille seg i barnevernet

Det er viktig å merke seg at selvskading vanligvis ikke er ment som et middel til selvmord, men snarere som en måte å prøve å håndtere eller gi slipp på emosjonell smerte som kan føles uhåndterlig.

Psykologisk kan selvskading være knyttet til flere underliggende problemer.

Emosjonell regulering:

Personer som skader seg selv kan slite med å uttrykke eller regulere følelsene sine.

Selvskading kan gi midlertidig lindring eller en følelse av kontroll når følelser føles overveldende eller vanskelige å bearbeide.

Traumer eller misbruk:

Mange personer som skader seg selv har opplevd en eller annen form for traumer, for eksempel fysisk, emosjonell eller seksuell mishandling. Selvskading kan være en måte å takle eller gi slipp på undertrykte følelser knyttet til disse opplevelsene.

Psykiske helsetilstander:

Selvskading er ofte forbundet med tilstander som depresjon, angst, borderline personlighetsforstyrrelse, spiseforstyrrelser og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Det kan tjene som en mestringsmekanisme for å håndtere nød forbundet med disse tilstandene.

Dissosiasjon eller nummenhet:

Noen som skader seg selv rapporterer at de føler seg følelsesmessig nummen eller frakoblet følelsene sine.

Selvskading kan midlertidig gi en følelse av å føle seg “levende” eller koblet til virkeligheten igjen.

Søke oppmerksomhet eller hjelp:

Selv om selvskading ikke alltid er et forsøk på å få oppmerksomhet, kan noen individer gjøre det for å kommunisere sin emosjonelle nød til andre, spesielt hvis de har problemer med å uttrykke seg verbalt.

Følelser av verdiløshet eller selvhat:

Noen som skader seg selv kan ha et negativt selvbilde eller føle at de fortjener å bli straffet. Denne handlingen kan være forankret i selvforakt eller en tro på at de ikke er verdige omsorg eller kjærlighet.

Behandling og støtte

Selvskading er et tegn på dypere emosjonelle eller psykologiske problemer, og selv om det kan gi midlertidig lindring, tar det ikke opp den underliggende årsaken til nøden.

Behandling inkluderer ofte:

Psykoterapi (som kognitiv atferdsterapi eller dialektisk atferdsterapi): Disse terapiene fokuserer på å hjelpe individer med å håndtere emosjonell nød og utvikle sunnere mestringsstrategier.

Støttegrupper:

Å være en del av en gruppe med andre som forstår opplevelsen av selvskading kan gi bekreftelse, empati og oppmuntring i helbredelsen.

Medisinering:

For de med underliggende tilstander som depresjon eller angst, kan medisiner foreskrives som en del av en omfattende behandlingsplan.

Hvis noen skader seg selv, er det viktig at de søker profesjonell hjelp, da det kan være et tegn på dypere psykologisk nød som krever intervensjon og støtte.

Psykologisk selvskading – når smerten ikke vises på huden

Selvskading handler ikke alltid om sår og arr. Noen ganger skjer det inni oss – i stillhet.

Psykologisk selvskading er når man, bevisst eller ubevisst, utsetter seg selv for følelsesmessig smerte. Ikke fordi man ønsker å vokse av det, men fordi man føler at man fortjener å ha det vondt.

Det kan se ut som dette:

• Man oppsøker mennesker eller miljøer man vet man mistrives i.
• Man tar store sjanser, går inn i destruktive forhold eller konflikter.
• Man saboterer egne muligheter, trekker seg unna støtte og trygghet.
• Man oppsøker nederlag, fordi det føles «riktig» – som en slags straff.

Alt dette bunner ofte i et dypt negativt selvbilde. Man føler seg ikke verdt kjærlighet, trygghet eller fred. Så man søker ubevisst situasjoner som bekrefter nettopp det – «jeg fortjener ikke bedre».

Psykologisk selvskading er farlig fordi den kamuflerer seg som tilfeldige valg eller «dårlig dømmekraft».

Men i virkeligheten er det et uttrykk for indre smerte – en måte å gjenskape det man en gang ble påført, eller straffe seg selv for ikke å være «god nok».

Å bryte mønsteret starter med å se det. Å innse at man faktisk ikke fortjener smerte. At man har lov til å ha det godt, og at trygghet ikke er noe man må gjøre seg fortjent til.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.