Hva skjer med menneskerettsforkjempere i Norge? Hvorfor forsvinner de, blir trakassert, overvåket eller fengslet?

Etter alle barnevernsdommene mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), er det påfallende at staten ikke har tatt et realt oppgjør med systemfeilene. Tvert imot – jakten på menneskerettsforkjempere i Norge har tiltatt i styrke.

Men denne kulturen startet ikke med barnevernssakene.

Allerede under den såkalte dykkersaken – kampen for rettferdighet for pionerdykkerne i Nordsjøen – kunne man ane konturene av et system som ikke tåler motstemmer.

Spørsmålet er: Hva skjedde egentlig med flere av dem som forsøkte å bistå dykkerne i deres kamp for sannhet og oppreisning?

Petter Lossius – dommeren som sto opp for dykkerne

“Nå er det viktig at alle gode krefter forener seg, slik at vi får gjort opp for de helseskader som pionerdykkerne har pådratt seg på grunn av dykkingen i Nordsjøen.”

Dette sa lagdommer, Petter Lossius, våren 2003.

Petter Lossius ledet dykkerkommisjonen – og var klar på at staten hadde et tungt ansvar. Men kort tid etter at han leverte rapporten til Stortinget, døde han under uklare omstendigheter.

Den offisielle forklaringen var drukning utenfor New York, 11. september 2003.

Torbjørn Bjerkeseth – varsleren i Justisdepartementet

Bare én måned senere, 8. oktober 2003, døde Torbjørn Bjerkeseth – en av pionerdykkernes nærmeste rådgivere. Han hadde bakgrunn fra Justisdepartementet, og satt på informasjon som var svært viktig for dykkerne.

Hans bortgang skjedde, i likhet med Lossius, uten offentlig gransking.

Svein Eidsvik – vitnet som “forsvant”

Rett før dykkernes erstatningssak skulle behandles i Oslo tingrett vinteren 2008, forsvant dykkerlege Svein Eidsvik – dykkernes viktigste sakkyndige vitne.

Høsten 2009 erklærte Forsvarsdepartementet, under Grete Faremo, at han var død.

Men det var ikke sant. Eidsvik levde fortsatt – og døde først i juli 2015.

Mønsteret som går igjen. Sak etter sak, navn etter navn:

Folk som varsler, avslører, dokumenterer og bistår mennesker i rettighetskamper, rammes. Enten med karriereødeleggelse, karaktermord, institusjonell utstøting – eller verre.

Nå, etter over 40 domfellelser i EMD, bare siden september 2018, ser vi at mønsteret gjentas i barnevernssakene:

– Folk som hjelper ofre blir overvåket.

– Menneskerettsforkjempere stemples som ekstremister.

– Varslere opplever psykisk og sosial uthuling.

Hva slags rettsstat er vi blitt?

Hvorfor granskes ikke omstendighetene rundt Petter Lossius’ død? Hvorfor ble Eidsvik feilaktig erklært død av et departement?

Hvorfor finnes det ingen uavhengig gransking av hvordan Norge behandler menneskerettsforkjempere?

Det handler ikke bare om fortiden. Det handler om hvordan staten møter kritikk og motstand – i dag.

Nå må noen reise seg igjen. Det er på tide at flere våger å stille de vanskelige spørsmålene.

Hvis ingen vokter rettsstaten – hvem vokter da vokterne?

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.