I Shada-saken er det ikke bare det som skjedde med jenta som vekker bekymring. Det er også måten institusjonene har håndtert spørsmålene som har blitt stilt i årene etter hennes død.

I stedet for å møte offentligheten med klare svar på spørsmål som har blitt reist gjennom flere år, har myndighetspersoner og store medier i stor grad valgt å rette oppmerksomheten mot det de omtaler som «konspirasjonsteorier». Men en stat som har tillit til sine egne konklusjoner, burde ikke frykte spørsmål. Den burde svare på dem.

Hvem er det som feilinformerer i Shada-saken?

Barneminister Lene Vågslid har gjentatte ganger snakket om feilinformasjon og konspirasjonsteorier. Samtidig har hun selv erkjent at hun ikke satt med detaljkunnskap som gjorde det mulig å ettergå alle påstandene og opplysningene som har vært diskutert.

Da oppstår et naturlig spørsmål: Hvordan kan man være så sikker i sine konklusjoner dersom man ikke har gått grundig inn i alt grunnlaget som debatten bygger på?

Når det gjelder barnevernet, har myndighetene selv erkjent at Shada ble flyttet flere ganger mellom ulike institusjoner. Regjeringen har samtidig slått fast at hyppige flyttinger kan bryte relasjoner, skape utrygghet og skade barns psykiske stabilitet. Likevel står de grunnleggende spørsmålene fortsatt igjen: Hvem hadde ansvaret for disse beslutningene, og hvem vurderte konsekvensene de fikk for et barn som var under statens omsorg?

På mediesiden har VG presentert sitt arbeid som en endelig avklaring av saken. Men journalistikkens oppgave er ikke å lukke debatter. Journalistikkens oppgave er å undersøke, utfordre og belyse alle relevante sider av en sak. Publikum skal ikke forventes å stole blindt på konklusjoner. Publikum har rett til å se grunnlaget for dem.

En jente er død – Vi vil ha svar

Det som vekker reaksjoner hos mange, er at betydelige ressurser har blitt brukt på å tilbakevise kritikere, mens langt mindre oppmerksomhet har blitt viet til å gi utfyllende svar på spørsmålene som fikk kritikken til å oppstå i utgangspunktet. Når fokuset flyttes fra spørsmålene til dem som stiller spørsmålene, forsvinner ikke tvilen. Den vokser.

Shada-saken handler ikke om sosiale medier. Den handler ikke om politiske slagord. Den handler ikke om hvem som vinner en debatt. Den handler om en jente som levde og døde under statens ansvar.

Derfor vil ikke saken forsvinne så lenge mennesker opplever at sentrale spørsmål fortsatt står ubesvart. Åpenhet svekkes ikke av spørsmål. Tillit svekkes ikke av gransking. Og sannheten trenger aldri beskyttelse mot kritiske spørsmål.

Sannheten trenger bare å bli lagt frem i sin helhet.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe.

Husk også å del sakene på sosiale medier! Vi er på flere sosiale plattformer, se hvordan du kan følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.