Det mest avslørende ved barnevernssystemet er ofte ikke det offentligheten får se, men det som holdes skjult. Hver gang det stilles spørsmål om barns saker, gjemmer ansvarlige myndigheter seg bak begreper som “taushetsplikt” og “barnets personvern”, som om hemmeligholdet først og fremst skal beskytte barna.

I virkeligheten ser mange at taushetsplikten altfor ofte brukes som et skjold mot innsyn, kritikk og ansvarliggjøring.

Shada-saken gir et sjeldent innblikk

Shada-saken har gitt offentligheten et sjeldent innblikk i hvordan systemet fungerer bak lukkede dører. Likevel er det vi har fått se bare en liten del av virkeligheten. Det lille som har kommet frem, har vært nok til å skape sterke reaksjoner og alvorlige spørsmål om hvordan noen barn blir behandlet etter at barnevernet har overtatt ansvaret for livene deres.

Hvis dette er det som har blitt synlig for offentligheten, hvordan ser da de mange andre sakene ut som fortsatt er skjult bak taushetsplikt og lukkede arkiver?

Barnevernet bruker taushetsplikt for å beskytte seg selv

Taushetsplikt skal beskytte barn, ikke beskytte institusjoner mot gransking eller ansatte mot kritikk. Men når de samme argumentene brukes hver gang noen krever svar, oppstår et legitimt spørsmål: Beskytter man barna, eller beskytter man systemet?

Gang på gang får familier og offentligheten høre at saker ikke kan diskuteres på grunn av personvern. Resultatet er at barnet ikke får en stemme, familien ikke får en stemme, mens systemet alene får definere sannheten. Slik bygges ikke tillit. Slik bygges mistillit.

Barnevernet må granskes

Dersom det hadde vært mulig med uavhengig innsyn i et større antall barnevernssaker, ville samfunnet kanskje fått se hvor mange feilvurderinger, omsorgssvikt, maktmisbruk og alvorlige konsekvenser barn har blitt utsatt for under offentlig omsorg. Nettopp derfor mener mange at behovet for åpenhet aldri har vært større.

Problemet er ikke at barnevernet blir gransket. Problemet er at det altfor sjelden blir gransket. Problemet er ikke for mye ansvarliggjøring, men for lite. Ansatte og ledere som tar avgjørelser som former barns liv, må tåle kritiske spørsmål når alvorlige saker avdekkes.

Tillit skapes ikke gjennom hemmelighold. Tillit skapes gjennom åpenhet, innsyn og uavhengig kontroll. Når institusjoner motsetter seg dette, vil spørsmålene bare bli flere. Og i saker som gjelder barn, må sannheten alltid være viktigere enn systemets omdømme.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe.

Husk også å del sakene på sosiale medier! Vi er på flere sosiale plattformer, se hvordan du kan følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.