Hvordan sover dere om natten? Dere som sitter bak skjermene. Med kaffe i koppen og fagord i munnen. Dere som skriver virkeligheten om til noe den aldri var, og deretter peker på teksten deres og sier: se, det står jo her.

Usannheter blir formulert pent. Antakelser får status som fakta. Magefølelse kalles bekymring. Og plutselig er en familie definert som farlig, ikke fordi noe faktisk har skjedd, men fordi dere har bestemt at det kan skje.

Lyver uten samvittighet mens barn gråter

Dere ser foreldre bryte sammen. Dere ser barn bli dratt bort fra hjemmet sitt, noen skrikende, noen stille av sjokk. Dere vet hva dere gjør. Ikke i teorien. I praksis. Og likevel fortsetter dere.

Det flåsete smilet. Den overbærende tonen. Måten dere snakker om “samarbeid” mens makten deres er total. Dere later som om dere er nøytrale fagpersoner, men opptrer som dommere uten motpart. Jury uten ansvar. Bøddel med trygg lønn.

Hva er det slag folk som jobber i barnevernet?

Hvordan får dere sove? Er det fordi dere har lært dere å kalle smerte for symptomer? Fordi barnas sammenbrudd passer så godt inn i narrativet deres? Fordi foreldrenes fortvilelse bare bekrefter det dere allerede har skrevet?

Tenker dere noen gang på familiene dere ødelegger? Ikke i abstrakt forstand. Ikke i veiledningstime. Men på ekte. Når dere går hjem. Når dere legger deres egne barn. Når huset deres er stille og ingen rapporter beskytter dere.

Eller er det slik at når dere først har bestemt dere, er det ingen vei tilbake? At det er lettere å knuse enn å innrømme feil? At barn som blir syke etter akuttplassering, bare er “bevis” på at dere gjorde rett, selv når hele kroppen deres burde vite bedre?

Blir dere noen gang straffet?

Nei. Foreldre blir straffet. Barn blir straffet. År går. Relasjoner råtner. Barndom forsvinner. Men dere? Dere får nye saker. Nye mapper. Nye familier å definere.

Feilene deres får livslange konsekvenser. For andre.

Dere jobber i et yrke som krever ekstrem ydmykhet. Likevel møter dere folk med arroganse. Dere jobber med barns liv, men tåler ikke å bli motsagt. Dere snakker om omsorg, men handler uten empati.

Straffen for barnevernet kommer

Dette handler ikke om at barnevernet aldri skal gripe inn. Det handler om at når makt utøves uten samvittighet, uten reell ansvarliggjøring, da er det ikke beskyttelse lenger. Da er det overgrep med stempel.

Og spørsmålet er ikke bare hvordan dere får sove om natten. Spørsmålet er hvor lenge samfunnet skal la dere gjøre det, uten å måtte svare for det dere har gjort.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.