I Francisco de Goyas maleri Saturn fortærer sin sønn står vi overfor et bilde av maktens galskap – et vesen som i frykt for å miste kontrollen ødelegger det mest uskyldige det har skapt.

Denne mytologiske scenen blir i vår tid et ubehagelig speilbilde av systemer som hevder å beskytte, men som i sin redsel for å miste autoritet, ender med å fortære det de skulle verne.

Et sykt system som verner seg selv

Barnevernet, som institusjon, er født av et ønske om trygghet og omsorg. Likevel kan strukturene som skulle gi varme, i sin byråkratiske og selvopprettholdende natur, bli et Saturn – et system som i frykt for å miste kontroll, frarøver barnet det menneskelige, det emosjonelle, det naturlige.

Goyas mørke bakgrunn blir her et bilde på den lukkede saksbehandlingen, der ropene ikke høres, og lyset faller brutalt på det som allerede er ødelagt.

Barnevernet vet hva de gjør

Den desperate energien i Saturns blikk minner om et system som handler ut fra panikk, ikke kjærlighet – som om den eneste måten å bevare makten på, er å konsumere det man sier man beskytter.

I dag, to hundre år etter Goya, kan dette maleriet leses som en advarsel mot institusjonalisert frykt – en påminnelse om hva som skjer når makten mister sin menneskelighet.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.