Reaksjonene mot det varslede rosetoget i Bodø har vært sterke. Bistandsadvokater hevder markeringen er en “forlengelse av krenkelsene”, og Bodø kommune kritiseres for å ha gitt tillatelse til arrangementet.

Men midt i fordømmelsen er det nødvendig å løfte blikket fra følelsene og tilbake til rettsstaten.

Fredelig demonstrasjon

For spørsmålet er ikke om folk liker budskapet. Spørsmålet er om staten og kommunen skal begynne å nekte fredelige demonstrasjoner fordi innholdet oppleves provoserende eller belastende. Det ville vært et langt farligere spor.

Demonstrasjonsfriheten står sterkt og retten til å demonstrere er ikke en kommunal gave – den er en grunnlovsbeskyttet rettighet.

Grunnloven § 100 slår fast at ytringsfrihet skal finne sted. Bestemmelsen beskytter ikke bare populære meninger, men særlig de ytringene som skaper uro, motstand eller debatt.

I tillegg følger demonstrasjonsfriheten av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 om ytringsfrihet og artikkel 11 om forsamlingsfrihet. Etter norsk rett er EMK gitt forrang gjennom menneskerettsloven.

Det betyr i praksis at offentlige myndigheter har svært begrenset adgang til å nekte fredelige demonstrasjoner.

Den europeiske menneskerettsdomstolen har gjentatte ganger understreket at ytringsfriheten også beskytter ytringer som “offend, shock or disturb”. Nettopp dette er selve kjernen i et demokratisk samfunn.

At noen opplever et rosetog som støtende eller sårende er derfor ikke i seg selv et rettslig grunnlag for å forby det. Kritikerne synes å mene at Bodø kommune burde trukket tillatelsen fordi arrangementet støtter en person som er dømt.

Kommunen er ikke et moralsk tribunal

Offentlige myndigheter skal ikke foreta politiske eller følelsesmessige vurderinger av hvilke synspunkter som fortjener plass i det offentlige rom.

Dersom demonstrasjonen er fredelig og oppfyller krav til orden og sikkerhet, står retten til å gjennomføre den svært sterkt. Det ville vært juridisk problematisk dersom kommunen begynte å nekte demonstrasjoner basert på hvem de støtter.

Hva blir neste steg?

At demonstrasjoner for kontroversielle politikere forbys? At støtteaksjoner for domfelte generelt stanses? At offentlig ubehag blir nok til å innskrenke grunnlovsvernede rettigheter?

Det er nettopp for å hindre slike utviklinger at ytrings- og forsamlingsfriheten er gitt et så sterkt vern.

Barnets beste er viktig men ikke absolutt

Advokatene viser til Grunnloven §104 og barnets beste. Det er et legitimt hensyn. Barn skal beskyttes mot unødige belastninger. Men heller ikke barns interesser opphever automatisk andre grunnleggende rettigheter.

I norsk og europeisk menneskerettighetsjuss må rettigheter balanseres mot hverandre. EMK artikkel 8 om privatliv må avveies mot artikkel 10 og 11 om ytrings- og forsamlingsfrihet.

Det avgjørende spørsmålet blir derfor om et fredelig rosetog representerer en så alvorlig krenkelse at staten kan gripe inn mot demonstrasjonen.

Vanskelig å se at terskelen er nådd

Det er ingen oppfordring til trakassering eller trusler og det er heller ikke varslet om ulovlige handlinger.

Det er derimot meldt inn en fredelig demonstrasjon med appeller og markeringer i offentlig rom, og i et demokrati må terskelen for å begrense slike markeringer være svært høy.

Det er også viktig å holde fast ved et grunnleggende rettsstatsprinsipp: En dom innebærer straff — ikke sosial utslettelse.

En dom fratar ikke mennesker rett til støtte

I Norge har vi ikke tradisjon for at mennesker skal miste retten til offentlig støtte, sympati eller meningsfellesskap etter domfellelse. Tvert imot bygger rettsstaten på ideen om at straff er avgrenset og rettslig kontrollert.

Å mene at noen fortjener støtte, nåde eller forståelse er ikke det samme som å støtte alt personen har gjort. Den forskjellen er avgjørende.

Hvis enhver støtteerklæring til en kontroversiell person automatisk defineres som en ny krenkelse, får vi et samfunn hvor mennesker i praksis ekskluderes permanent fra offentlig fellesskap. Det er verken et liberalt eller rettsstatlig ideal.

Demokrati krever også toleranse

Det er fullt legitimt å være uenig i rosetoget. Folk må gjerne kritisere det. Det er også ytringsfrihet. Men det er noe annet å kreve at myndighetene skal stanse en lovlig og fredelig demonstrasjon fordi budskapet oppleves moralsk feil.

I et demokrati må vi tåle at mennesker samler seg rundt synspunkter man misliker. Ellers står vi igjen med en ytringsfrihet som bare gjelder for de populære meningene og det er ingen reell ytringsfrihet i det hele tatt.

Hvordan ville det bli hvis bistandsadvokater og dess like skulle nedlegge forbud mot Pride-tog som mange finner støtende?

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe.

Husk også å del sakene på sosiale medier! Vi er på flere sosiale plattformer, se hvordan du kan følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.