Det som nå skjer i norsk rett er langt mer alvorlig enn folk flest forstår. Høyesterett er i ferd med å etablere et prinsipp om at staten kan frihetsberøve mennesker for å forhindre fremtidige ytringer.

Ikke etter dom. Ikke etter full bevisførsel. Men preventivt – fordi man frykter hva personen kan komme til å publisere. Det er et dramatisk brudd med den rettsstatlige tradisjonen Grunnloven § 100 var ment å beskytte.

Ytringsfriheten under angrep

Forhåndssensurforbudet ble ikke skrevet inn i Grunnloven som pynt eller høytidelig retorikk til bruk kun på 17. mai. Det ble skrevet for å sette absolutte grenser for statsmakten. Nettopp fordi historien viser hvor raskt myndigheter begynner å misbruke kontroll over offentligheten når de først får anledning.

Likevel sitter Høyesterett nå og omskriver Grunnloven gjennom “interesseavveininger” som ikke finnes i teksten, ikke i forarbeidene og ikke i Stortingets forutsetninger. Det er ren dommerskapt rettspolitikk.

Når dommere begynner å behandle grunnlovsvernede friheter som fleksible hensyn som kan balanseres bort når staten mener skadepotensialet er stort nok, har man i realiteten flyttet makt fra lovgiver til domstolene selv. Og det er nettopp dét som skjer.

Paradigmeskifte

I TikTok-dommen åpnet Høyesterett døren på gløtt ved å si at forhåndssensur kan tillates etter en “interesseavveining”. Nå sparkes døren videre opp: Varetektsfengsling kan brukes for å holde mennesker unna sosiale medier. Dette er ikke en liten juridisk justering – det er et paradigmeskifte.

Det mest oppsiktsvekkende er hvor lite prinsipiell motstand dette ser ut til å møte i etablerte institusjoner. Mange later til å mene at så lenge personen er usympatisk nok, eller ytringene grove nok, så er det greit å tøye Grunnloven litt. Men det er nettopp slik rettsstater forvitrer.

Rettigheter som bare gjelder for de veloppdragne, populære og politisk korrekte er ikke rettigheter. De er privilegier utdelt av makthaverne.

Og argumentasjonen er farlig vag. Hva er egentlig “irreversibel skade”? Hvem avgjør hvilke ytringer som er så skadelige at staten skal kunne gripe inn før de er fremsatt?

• Dommere?
• Politikere?
• Påtalemyndigheten?
• Mediene?
• Ekspertmiljøer?
• Etterretningstjenester?

Historien er full av eksempler på at makthavere mener de beskytter samfunnet når de i realiteten innsnevrer friheten.

Høyesterett bruker “europeisk utvikling” som argument

Det mest absurde i hele utviklingen er kanskje at Høyesterett bruker EMK og “europeisk utvikling” som argument for å svekke et sterkere vern som faktisk finnes i Norges Grunnlov. Som om Europas stadig mer autoritære reguleringsiver plutselig skal fungere som demokratisk forbilde.

Europa beveger seg i retning mer sensur, mer kontroll og mer statlig styring av offentligheten. Da burde norske domstoler stått som et vern mot utviklingen. I stedet ser de ut til å ville være med på den.

Og nei – dette handler ikke om å forsvare enhver ytring. Trusler, grove krenkelser og ulovlige publiseringer kan og skal straffes. Men i en rettsstat skjer det gjennom etterfølgende ansvar, ordinær rettergang og høye beviskrav – ikke ved at staten låser mennesker inne for å holde dem unna tastaturet.

For det er det dette egentlig handler om: Staten ønsker stadig større kontroll over den digitale offentligheten. Og Høyesterett ser nå ut til å være villig til å gi den kontrollen et grunnlovsmessig ferniss.

Det burde bekymre langt flere enn dem som følger denne konkrete saken. For når først prinsippet er etablert, vil det aldri bare brukes i “de ekstreme tilfellene”. Det gjør slike inngrep aldri.

Historien går alltid i samme retning: Først brukes makten mot de mest usympatiske. Så utvides grensene gradvis. Så blir unntaket normaltilstanden. Og da er det for sent å late som om ingen så det komme.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe.

Husk også å del sakene på sosiale medier! Vi er på flere sosiale plattformer, se hvordan du kan følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.