Psykolog: Barns sorg over et dyr må tas på alvor

trist gutt

All forskning har konkludert med at å fjerne barn fra vanlige foreldre og isolere dem over lang tid er traumatiserende. Dette kan være skadelig både mentalt og i mange tilfeller også fysisk i form av nedsatt helsetilstand. Det bruker hverken barnevern, sakkyndige psykologer eller dommere bry seg om.

Heldigvis finnes det vanlige folk man kan snakke med og reelle psykologer man kan oppsøke, altså psykologer som har en reell praksis og ikke psykologer som har som levebrød å skrive rapporter om omsorgsovertakelser. Reelle psykologer mener at til og med barns tap over kjæledyrene må tas på alvor.

Mange lurer på hvordan de skal forholde seg til barnet når livet til familiens dyr går mot slutten. Skal barnet være med på avlivningen? Hvor mye forstår barnet om døden?  Hvordan kan jeg hjelpe barnet med å bearbeide sorgen?

Agria har laget en hjelpeside for deg som har et dyr som er i sin siste fase av livet, eller sørger over at et kjært dyr har gått bort. Siden inneholder også mange råd og tips til deg som har barn.

I mange norske hjem lever barn og dyr side om side. Men dyrenes liv er korte, og tapet kan ofte være barnets første møte med døden. 

Barn knytter ofte følelsesmessig bånd med dyrene sine, på samme måte som med andre familiemedlemmer. I noen tilfeller, og av ulike grunner, kan et barn til og med være spesielt knyttet til dyret. Derfor er det viktig å ikke bagatellisere barnets naturlige sorg når dyret ikke lenger er en del av familien.

– Foresatte, familie og andre voksne som barnet stoler på, er svært viktige personer for et barn som har mistet et dyr. For barn i skolealder kan det være støttende å bli tatt på alvor i sorgen av lærerne og klassekamerater, sier professor i utviklingspsykologi, Kristine Jensen de Lopéz fra Center for menneske-dyr-psykologi ved Aalborg Universitet i Danmark.

Slik kan du hjelpe et barn med sorgbearbeiding

  1. Snakk om sorgen. Samtaler om sorg hjelper barnet til å sette ord på følelsene sine rundt det triste som har hendt. Det kan være med på å hjelpe de til å forstå at sorg er en naturlig følelse, og til å hindre problematisering av følelsene.
  2. Del fine minner. Det er bra for barnet å få snakke om dyret som har gått bort. Del historier om dagen dere fikk dyret, morsomme opplevelser, snakk om personligheten og de spesielle egenskapene dyret hadde. Se gjerne også på bilder eller videoer av dyret. Det kan også være bra for barnet å tegne dyret, eller bygge en figur av det med for eksempel leire eller plastelina.
  3. Noe å minnes dyret ved. Barnet kan gjerne få beholde noe som var dyret sitt, som en matskål, et teppe eller et halsbånd. Slike fysiske minner om dyret kan være en støtte for barnet i sorgprosessen. 
  4. Ha en minnesermoni. En felles aktivitet i familiens sorgprosess kan være å bli enige om å holde en minneseremoni. Planlegg sammen hvordan seremonien skal foregå, og respekter det dersom barnet ikke ønsker å delta.

Kilde: agria.no

Om skribenten: Media

Nyheter fra medier som NTB, NRK, TV 2, Dagbladet og VG samt sosiale medier som Facebook, Instagram og YouTube om barnevernet.

Anbefalt for deg