Det finnes politiske taler. Og det finnes kommunal selvskryt. Så finnes det filmer som i ettertid blir stående som et monument over avstanden mellom det makthaverne fortalte offentligheten og den virkeligheten som senere kom for dagen.

Filmen “Barnevern på den lokalpolitiske agendaen” fra Bodø kommune bør i dag sees i nettopp det lyset.

I filmen forteller daværende ordfører Ida Pinnerød og kommunedirektør Kjell Hugvik om hvordan de “har jobbet i fellesskap for å styrke barnevernet”.

Filmen skulle ikke bare fortelle historien om Bodø. Den skulle brukes som “inspirasjon på konferanser, møter og i kommunestyrer i hele landet”. I dag fremstår dette som en nesten grotesk kontrast til det som senere er kommet frem.

For mens Bodø kommune presenterte seg som et nasjonalt forbilde, lå det en barnevernssak i kommunen (man finner flere videoer om Barneverskandalen i Bodø på YouTube) som reiser spørsmål av en helt annen karakter: En rettskraftig avgjørelse om tilbakeføring, en lang rekke nye rettslige behandlinger, 11 anker til EMD hvor 2 av de 11 ankene har havnet på bordet til EMDs Storkammer.

I kjølvannet av filmen og saken fikk Bodø kommune 10. juni i 2023 et brev angående Bodø kommunes barnevernstjeneste med en rekke spørsmål knyttet til et utdrag av norsk lov som fremdeles ikke har blitt besvart konkret.

Skandalen reklamefilmen ikke fortalte om

I den mye omtalte barnevernskandalen i Bodø foreligger det, etter de dokumenterte opplysningene som er fremlagt om saken, en rettskraftig dom fra desember 2018 om tilbakeføring av barnet til de biologiske foreldrene. Foreldrene vant. Likevel ble barnet ikke tilbakeført. La det synke inn.

En familie går til retten, foreldrene vinner og avgjørelsen blir rettskraftig. Men barnet kommer likevel ikke hjem. I stedet fortsetter saken år etter år, runde etter runde og domstol etter domstol.

Det har fulgt en lang rekke nye rettslige behandlinger etter den rettskraftige avgjørelsen og hele 11 anker knyttet til sakskomplekset er tatt inn i EMD. 2 av disse ankene har havnet på bordet til EMDs Storkammer.

Vi snakker ikke om en vanlig barnevernssak – det er en rettsstatsskandale. Og da står vi overfor det fullstendig absurde: En rettskraftig dom om tilbakeføring blir ikke fulgt.

Saken fortsetter gjennom nye rettsrunder med 11 anker i Strasbourg. 2 av disse ankene når Storkammer-nivå. Og samtidig lager Bodø kommune film om hvordan ordføreren og kommunedirektøren har «jobbet i fellesskap for å styrke barnevernet». Det er nesten ikke mulig å konstruere en sterkere kontrast.

11 anker til EMD mens Bodø solgte seg som forbilde

På den ene siden: Kamera, smil og kommunal selvskryt. Kort sagt politisk og administrativ ledelse som forteller resten av landet hvordan barnevernet skal styrkes.

På den andre siden: En rettskraftig avgjørelse om tilbakeføring som ikke førte til at barnet kom hjem, en familie som fortsetter å kjempe, nye rettsrunder, 11 anker til EMD og 2 anker som har nådd Storkammerets bord. Det er dette som er selve saken.

For dersom kommunens politiske og administrative ledelse kjente til dette, må de svare på hva de gjorde. Og dersom de ikke kjente til det, må de svare på hvordan det var mulig.

Så ble ordføreren kjent med saken

Det gjør tidslinjen rundt tidligere ordfører Ida Pinnerød særlig interessant. Etter det opplyste hendelsesforløpet, ble ordføreren personlig gjort kjent med den alvorlige barnevernssaken. Kort tid etter kom beskjeden: Ida Pinnerød ville ikke stille til gjenvalg som ordfører.

Hun offentliggjorde i slutten av august 2022 at hun ga seg etter åtte år som ordfører. Dette beviser ikke i seg selv hvorfor hun trakk seg. Men den tidsmessige nærheten gjør det både legitimt og nødvendig å stille følgende spørsmål:

• Når ble Ida Pinnerød første gang gjort kjent med saken?
• Hvilke dokumenter fikk hun?
• Ble hun gjort kjent med den rettskraftige avgjørelsen om tilbakeføring?
• Ble hun gjort kjent med at barnet fortsatt ikke var tilbakeført?
• Ble hun orientert om de fortsatte rettsprosessene?
• Hvilke undersøkelser satte hun i gang?
• Hvem ba hun om svar fra?
• Ble kommunestyret informert?
• Og hvor lang tid gikk det fra hun ble gjort kjent med saken til hun offentlig kunngjorde at hun ikke ville ta gjenvalg?

Dette er spørsmål som må besvares med datoer og dokumentasjon. For når en ordfører som offentlig har frontet en film om hvordan kommunen har «styrket barnevernet», blir gjort kjent med en sak av dette alvoret og kort tid senere kunngjør at hun ikke stiller til gjenvalg, kan ikke offentligheten forventes å la være å stille spørsmål.

Spørsmålet er ikke om det er lov å trekke seg. Selvsagt er det det. Spørsmålet er hva ordføreren visste før hun trakk seg.

Var dette saken som aldri skulle bli en del av fortellingen?

Bodø kommune ønsket å fortelle en historie. Historien om politisk lederskap, historien om administrativ handlekraft og historien om et barnevern som var satt på den lokalpolitiske dagsordenen.

• Men hvor var denne saken i fortellingen?
• Hvor var den rettskraftige dommen?
• Hvor var foreldrene som hadde vunnet?
• Hvor var barnet som ikke kom hjem?
• Hvor var de nye rettsrundene?
• Hvor var EMD?
• Hvor var de 11 ankene?
• Hvor var Storkammeret?
• Og hvor var den politiske ledelsen da alt dette skjedde?

Det er enkelt å stille opp foran et kamera og snakke om å “styrke barnevernet”. Det virkelige lederskapet viser seg når en kommune blir konfrontert med en sak som kan avsløre at systemet ikke fungerer.

Da finnes det bare noen få akseptable reaksjoner: Undersøk, dokumentér, stans eventuelle lovbrudd, respekter rettskraftige avgjørelser, sørg for uavhengig gransking, informer de folkevalgte og fortell offentligheten sannheten.

En rettskraftig dom er ikke et kommunalt innspill

En rettskraftig dom er ikke et råd, den er ikke en anbefaling og den er ikke et dokument forvaltningen kan omgå gjennom en endeløs kjede av nye prosesser. En rettsstat forutsetter at endelige domstolsavgjørelser får reell virkning. Retten til domstolsprøving blir meningsløs dersom en borger kan vinne saken – men likevel tape barnet.

• EMK artikkel 6 beskytter retten til en rettferdig rettergang.
• EMK artikkel 8 beskytter retten til familieliv.
• Grunnloven § 95 beskytter retten til en rettferdig og offentlig rettergang.
• Grunnloven § 102 beskytter privatlivet og familielivet.
• Grunnloven § 104 beskytter barnets rettigheter og fastslår at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.
• Menneskerettsloven §§ 2 og 3 gjør EMK til norsk lov og gir konvensjonen forrang ved motstrid.

Dersom en rettskraftig avgjørelse om tilbakeføring i praksis uthules gjennom år med nye prosesser, er spørsmålet større enn én barnevernssak. Da handler det om hvorvidt domstolskontrollen er reell.

EMD er ikke et kommunalt servicetorg

Den europeiske menneskerettsdomstolen er ikke en vanlig klageinstans. EMD behandler påstander om menneskerettighetsbrudd begått av staten.

At én familie skal ha fått 11 anker knyttet til samme sakskompleks inn i EMD, er derfor en opplysning av ekstraordinær karakter. At 2 av dem har havnet på Storkammerets bord, gjør saken enda mer alvorlig. Storkammeret består av 17 dommere og behandler saker av særlig prinsipiell betydning. Saker havner ikke der fordi en forelder har skrevet et sint brev. De havner der fordi det reises menneskerettslige spørsmål av en helt annen tyngde.

Derfor må Bodø kommune svare:

• Hva visste kommunen om EMD-prosessene?
• Når visste kommunen det?
• Hvilke risikovurderinger ble foretatt?
• Ble kommunestyret orientert?
• Ble kommunens juridiske håndtering gransket?

Og hvordan kunne kommunen fortsette å fremstille seg som et forbilde?

Hvor var kommunedirektøren?

Kjell Hugvik var kommunens øverste administrative leder. Kommuneloven § 13-1 er tydelig. Kommunedirektøren leder den samlede kommunale administrasjonen og skal påse at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser. Dette er ikke en pyntetittel – det er et lovfestet ansvar.

Når en barnevernssak fortsetter i årevis etter en rettskraftig avgjørelse om tilbakeføring, må det kunne spørres:

• Når fikk Kjell Hugvik kjennskap til saken?
• Hva gjorde han?
• Hvem undersøkte lovligheten?
• Hvem kontrollerte kommunens handlinger?
• Hvem vurderte menneskerettighetene?
• Hvem tok ansvar?

Det holder ikke å stille foran et kamera og fortelle at man “jobber i fellesskap”. Ledelse må måles i hva som skjer når systemet blir konfrontert med sin egen svikt.

Filmen bør vises igjen

Vis filmen på konferanser. Vis den i kommunestyrer. Vis den på møter over hele landet.

Men ikke stopp filmen når Ida Pinnerød og Kjell Hugvik er ferdige med å fortelle hvor godt de har samarbeidet.

Vis fortsettelsen.

• Vis den rettskraftige dommen.
• Vis at barnet ikke kom hjem.
• Vis de påfølgende rettsrundene.
• Vis de 11 ankene til EMD.
• Vis de 2 ankene som har nådd Storkammerets bord.
• Vis når ordføreren ble gjort kjent med saken.
• Vis når hun kunngjorde at hun ikke ville stille til gjenvalg.
• Vis fristbruddene.
• Vis bemanningskrisen.
• Vis Arbeidstilsynets reaksjoner.
• Vis hele bildet.

Og still deretter spørsmålet: Ble barnevernet i Bodø virkelig styrket eller var det bare propagandaen som ble bedre?

For barn trenger ikke reklamefilmer, foreldre trenger ikke kommunal selvskryt, ansatte trenger ikke festtaler og en rettsstat trenger ikke flere bortforklaringer. Den trenger svar.

Det avgjørende spørsmålet til Ida Pinnerød og Kjell Hugvik er derfor ikke hva de sa foran kamera. Det som er avgjørende er følgende:

Hva visste dere, når visste dere det og hva gjorde dere?

For når en kommune har en rettskraftig dom om tilbakeføring, et barn som likevel ikke kommer hjem, 11 anker til Strasbourg og 2 anker som når Storkammerets bord, er ikke tiden inne for inspirasjonsfilmer – da er tiden inne for gransking.

Og dersom den tidligere ordføreren trakk seg fra gjenvalg kort tid etter at hun ble gjort kjent med saken, har offentligheten krav på en full tidslinje med datoene, dokumentene, beslutningene – ikke spekulasjoner, kommunikasjonsråd eller propagandafilmer.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe.

Husk også å del sakene på sosiale medier! Vi er på flere sosiale plattformer, se hvordan du kan følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.