Et brev datert 25. juli 2017 forteller en historie som burde vært unnværlig i Norge. Avsenderen står oppført som “Ringerike kommune, barneverntjenesten”. Brevet er signert av “Hanne Christin Holmstrøm, saksbehandler”.

Innholdet: Samværet mellom foreldrene og deres sønn i fosterhjem stoppes – helt fram til saken eventuelt avgjøres av Høyesterett.

Det som ikke fremgår av brevet, er det avgjørende: Kvinnen som signerte, var ikke ansatt i Ringerike kommune. Hanne Holmstrøm drev/driver et privat konsulentfirma som selger tjenester til – nettopp – Ringerike barneverntjeneste og en drøss med andre kommuner.

Hun fattet vedtaket om samværsstopp alene. Hun utga seg for å være kommunens saksbehandler. Og hun opptrådte som part i rettssakene på vegne av kommunen.

Dette er myndighetsutøvelse – ren og skjær. Og det har hun ikke lov til.

Lovgiver er klar

Barne- og likestillingsdepartementet har slått fast at myndighetsutøvelse etter barnevernloven ligger «i kjernen av offentlig myndighetsutøvelse som ikke kan delegeres til private aktører eller konsulenter uten klar hjemmel i lov». ​ Ingen slik hjemmel finnes i barnevernloven. Delegasjonsforbudet i forvaltningsretten (jf. forvaltningsloven § 4) er klinkende klart: Offentlig myndighet kan bare utøves av offentlige organer.

Barnevernsrundskrivet åpner riktignok for at private konsulenter kan utføre forberedende arbeid – undersøkelser, intervjuer, saksdokumentasjon – «så lenge det utføres til bruk for barnevernet». ​ Vedtakene skal treffes av barneverntjenesten selv. En innleid konsulent kan altså skrive grunnlaget – men aldri selve vedtaket. Holmstrøm gjorde begge deler.

Sivilombudsmannen konkluderte allerede med at hun ikke hadde hjemmel til å stanse samværene – et alvorlig lovbrudd i seg selv. Men det stanser ikke der: Ved å signere vedtak på kommunens brevpapir, ved å opptre som «saksbehandler», og ved å møte som part i rettssakene på kommunens vegne, gikk hun langt utover det regelverket tillater.

Asker-modellen: Innleie som permanent drift

Dette er ikke et isolert tilfelle. Da FriFagbevegelse kartla praksisen i Asker, viste det seg at kommunen brukte rundt en million kroner i året på innleide saksbehandlere. Konsulentene satt på egne kontorer, jobbet alene med sakene, og deltok ikke i det faglige fellesskapet. Behovet var ikke midlertidig – det var, ifølge tillitsvalgt, «permanent». To av leverandørene tilbød både saksbehandling og tiltaksplasser, med alle de interessekonflikter det innebærer. Barnevernsjefen forsikret at hun hadde “det øverste faglige ansvaret” – men hvordan kan et slikt ansvar være reelt når vedkommende verken deltar i saksarbeidet eller kjenner sakene?

Flere lovkrav settes på prøve ved slik praksis:

Forsvarlig saksbehandling (forvaltningsloven § 17): Enslige konsulenter med oppdrag på maks tre måneder, uten det faglige fellesskapet, kan vanskelig oppfylle forsvarlighetskravet i så inngripende saker.

Habilitet (forvaltningsloven §§ 6–10): Etter barnevernsrundskrivet gjelder habilitetsreglene også innleide konsulenter. ​ Når samme firma både saksbehandler og selger tiltak, er interessekonflikten bygd inn i strukturen.

Taushetsplikt (forvaltningsloven § 13): At anbud sendes fra private firmas egen e-postadresse, slik beskrevet i Asker, reiser alvorlige spørsmål om håndteringen av sensitive opplysninger.

Prisen betalt i Strasbourg

Utfallet av Ringerike-saken er godt kjent: Norge ble dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen i september 2023. Familien måtte helt til Strasbourg for å få bekreftet det som burde vært opplagt i Hønefoss: At de ble fratatt retten til familieliv uten lovlig grunnlag. EMD konkluderte med brudd på EMK artikkel 8. ​ Saken utgjorde tre av 16 domfellelser mot Norge i samme runde.

La det synke inn: En kommune kjøpte tjenester av et privat konsulentfirma. Konsulenten utøvde statlig makt over en familie. Når familien protesterte, ble vedtaket løpt gjennom norske rettsinstanser – forsvart av kommunen, men fattet av innleid hjelp. Til slutt måtte Den europeiske menneskerettsdomstolen slå fast at Norge hadde brutt familiens grunnleggende menneskerettigheter.

Regningen for den private konsulenten ble langt dyrere enn noen anbudsavtale kunne forutse.

Spørsmålene hoper seg opp:

• Hvem passer på at dette ikke skjer igjen?
• Hvor var kvalitetssikringen i Ringerike barneverntjeneste?
• Hvem godkjente at en innleid konsulent signerte vedtak på kommunens brevpapir?
• Hvor mange andre saker har hun behandlet – i Ringerike og andre kommuner – på samme måte? Og hvor mange kommuner driver i dag med Asker-modellen, der innleie ikke er krisetiltak, men permanent drift?

Barnevernet er den mest inngripende tjenesten kommunen driver. Den skal håndteres av fagfolk med fagmiljø rundt seg, med demokratisk ansvar og med reell kontroll. Den skal ikke selges til høystbydende.

Regelverket tillater ikke at private er barnevernet. Når skillet viskes ut, er det barn og foreldre som betaler prisen – i årevis med rettslige prosesser.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe.

Husk også å del sakene på sosiale medier! Vi er på flere sosiale plattformer, se hvordan du kan følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.