Til enhver tid er det stillingsannonser for ledige stillinger i barnevernet, både i kommunene og i bedrifter som leverer barnevern til kommunene. Det er ledige stillinger landet rundt, året rundt. Men hvorfor?

I alle andre etater eller bedrifter vil man på et tidspunkt ha fylt opp de ledige stillingene. Men slik er det ikke innen barnevern. I barnevernet trengs det nye ansatte hele tiden. Hva er årsaken?

Folk slutter i barnevernet hele tiden

Fire av ti ansatte i barnevernet vil lete etter ny jobb det neste året, ifølge fagbladet Frifagbevegelse.no i 2023. Lav lønn, høyt arbeidspress og «praksisjokk» er blant årsakene til høy turnover, viser en Bufdir-rapport.

Dette ifølge en spørreundersøkelse fra Barne-, ungdoms,- og familiedirektoratet (Bufdir) som tallfester hvor mange ansatte i barnevernstjenesten som kommer til å slutte i løpet av det neste året.

Spørreundersøkelsen dannet grunnlaget for Bufdir-rapporten «Turnover blant ansatte i barnevernet – hvorfor slutter så mange?».

Lederen for barnevernspedagoger i Fellesorganisasjonen (FO), Ole Henrik Kråkenes, er ikke overrasket og liker ikke det han ser:

– Det er alvorlige og bekymringsfulle tall, og det stemmer med det medlemmene våre har sagt i mange år, sier han.

Ifølge rapporten vil 40% av de ansatte i barnevernet lete etter ny jobb innen 12 måneder, og nær 50% av de ansatte i barnevernsinstitusjoner vil lete etter ny jobb.

Mange får sjokk i praksisen

Videre kommer det fram at nær 60% i barnevernstjenesten og nær 50% av ansatte på institusjon mener «praksissjokket» utgjør en sentral risiko for turnover.

“Praksissjokk” betyr at det ikke er samsvar mellom forventninger og realiteter. Altså er utdanningen og stillingsannonsene til barnevernet ikke i samsvar med det de ansatte selv kan se med sine egne øyne. Men hva er så sjokkerende med å verne barn eller å hjelpe barn?

Praksisjokket er med andre ord at det relativt fort går opp for de ansatte at jobben stort sett ikke består i å verne eller å hjelpe, men heller å ta barn fra sine foreldre mot sin vilje og å være uredelig i rapporter i møte med barn, foreldre, barnevernsnemnd og domstolene. Å fjerne barn mot sin vilje er ulovlig, og det krever deretter at man prøver dekke over det.

Konsekvenser av uetiske handlinger

Man trenger ikke være særlig filosofisk anlagt for å kunne konkludere med at barnevernet i Norge opererer i strid med menneskerettighetene – og dermed loven, og alle som jobber innen barnevern har tilgang til media og sosiale medier som alle andre.

Selvsagt vet de ansatte i barnevernet at det er skandaler i barnevernet landet rundt, året rundt, men mange var kanskje ikke klar over omfanget da de søkte stillingen. Men barnevernet i Norge er nå internasjonalt kjent, eller kanskje heller beryktet. Mange innser dette først etter de har begynt i jobben.

Uansett hvor mye man får betalt, vil de fleste nok forstå at de uetiske handlingene man begår i arbeidet til slutt vil ha negative konsekvenser, ikke bare for barna, men juridisk for de ansatte selv. Typiske konsekvenser for lovbrudd er erstatning og fengsel.

Saksbehandlere, barnevernskonsulenter, barnevernspedagoger, barnevernsledere, fagledere, jurister – ja til og med kommuneadvokater – innser ofte at det barnevernet driver med i Norge til slutt vil kunne slå tilbake på en selv, og at det i lengden ikke nytter å ignorere det.