Vi begynner på et nytt år, et år der mange i sitt stille sinn ønsker og drømmer om en forandring til det bedre. Et ønske om at våre styresmakter skal få forståelse for den menige mann og kvinne og deres rettigheter.

Et år der offentlige ansatte kan bli stilt til ansvar for sine handlinger, det gjelder alt fra å berike seg selv, og det å forbryte seg mot nasjonens innbyggere, og å få forståelse for elementære menneskerettigheter.

Respekt for menneskerettigheter er demokrati

Som nasjon lever vi et slags demokrati der vi velger de menneskene som skal ivareta våres rettigheter på stortinget, men vi velger ikke de menneskene som får ministerpostene.

Det er den som blir valgt til statsminister som plukker ut sine ministrer for å regjere i regjeringen, og hver minister har en stab av rådgivende byråkrater til veiledere eller villedere, alt ettersom man ser hvordan landet blir styrt.

Sannheten er at ingen av byråkratene eller ministrene er folkevalgt til jobben de utfører, eller at velgerne har noe som helst kunnskap om byråkratenes forståelse/meninger om menneskeverd og menneskerettigheter.

EMD og norsk arroganse

Norge har nå tapt utallige barnevernsaker i den Europeiske Menneskerettsdomstol – EMD. Det står enda flere saker i kø som skal opp mot Norge og utfallet blir med stor sannsynlighet det samme som i de forutgående sakene, Norge taper på grunn av brudd på menneskerettigheter.

Noe av grunnen er at det er noe fundamentalt galt med vår politiske sammensetting i regjeringen, der det ikke i det hele tatt tas hensyn til habilitetsinnblandinger blant ministerne. Bindinger mellom byråkrater og ministrere burde være forbudt ved lov.

Ansvarsfraskrivelse – mat for en riksrett?

Jeg vil støtte menneskerettjurist Marius Reikerås i sine meninger om at politikere burde bli stilt for riksrett grunnet at man tillater at menneskerettigheter i Norge blir brutt, ikke bare en gang men i mange saker.

Det som kommer opp i EMD er bare toppen av isfjellet. Vi har politikere som er ansvarlig for at lover og regler blir overholdt, når så ikke skjer burde samme politiker også stilles for samme riksrett.

Barnevernsindustri er legalisering av menneskehandel

Verken politietterforskerne og rettsinnstansene evner å se at lov om dommeravhør/tilrettelagte avhør blir overholdt, eller at barnet uttalelse via talsperson blir vektlagt. I systemet er det en hel næring som er blitt bygd opp rundt barnevernindustrien.

Det dreier seg om advokater og psykologer som har slike saker som sitt levebrød. En politietat som driver etterforskning i saker der etaten har medvirket til lovbrudd i lag med barnevernet. Hvor antakelser og synsing blir grunnlaget for en domsavgjørelse.

Hvilken sjanse har et foreldrepar for å vinne frem med egne barns rettigheter til et liv i lag med biologisk familie?