I Stortingets mørke korridorer utspiller det seg et kynisk teater som mannen i gata knapt aner konturene av. Mens rapporter om systematiske overgrep og lovbrudd i kommunene hoper seg opp, velger våre folkevalgte å stemme ned konkrete verktøy for statlig inngripen.
Det er en demokratisk fallitt at representanter, bundet på hender og føtter av partilojalitet, tvinges til å se en annen vei mens barnas rettssikkerhet ofres for å bevare det politiske status quo.
Barnevernets hensynsløse innblanding
Vi ser i dag en grotesk ubalanse i maktutøvelsen. På den ene siden har vi et barnevern som utøver en ofte hensynsløs innblanding i familielivet, der de med statlig makt i ryggen kan splitte hjem basert på vage indisier og subjektive vurderinger.
På den andre siden nekter de samme myndighetene å vedta en “ROBEK-modell” for omsorgssvikt – et system som kunne ha satt kommuner under administrasjon når de beviselig bryter loven.
Staten er lynrask til å intervenere mot enkeltfamilier, men lammet når det gjelder å disiplinere sine egne maktorganer.
Politikerne godkjenner lovbrudd mot de som har stemt på dem
Når Stortinget vegrer seg for å utrede reelle sanksjonsmidler mot kommunale lovbrytere, etterlates individet forsvarsløst mot systemet.
- Politi: Uten klare statlige styringsgrep mot kommunale overgrep, blir politi stående som de utøvende tjenestemennene i et system som mangler moralsk legitimitet. De må rydde opp i ruinene av en sektor som får lov til å operere uten reell kontroll fra toppen.
- Rettsvesen: Vårt rettsvesen oversvømmes av saker som er et direkte resultat av kommunal udugelighet. Ved å nekte å innføre strengere kontroll, tvinger politikerne domstolene til å bli en arena for å reparere skader som aldri burde vært tillatt å oppstå.
Er det et slikt system vi kaller demokrati? Når nesten halvparten av representantene i enkelte partier er uenige i å stemme ned fornuftige sikkerhetsnett, men likevel bøyer nakken for partiledelsen?
Lovbrudd i barnevernet kunne vært stoppet med et pennestrøk
Når de folkevalgte nekter å gi staten muskler til å slå ned på systematiske rettighetsbrudd i barnevernet, sementerer de en kultur der politisk bekvemmelighet veier tyngre enn barnekonvensjonen.
Vi kan ikke akseptere at familiens fundament trampes ned mens de ansvarlige arkitektene bak systemet gjemmer seg bak parlamentariske prosedyrer.
Det er på tide å holde de folkevalgte ansvarlige for at de lar det institusjonaliserte sviket fortsette.
StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe.
Husk også å del sakene på sosiale medier! Vi er på flere sosiale plattformer, se hvordan du kan følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.
