Dette er ikke en enkeltsak, det er ikke en misforståelse, og det er ikke en administrativ konflikt. Det Charlotte “Pilar” Skovly har avslørt, er et bevisst brudd på taushetsmuren som barnevernet bruker som et skjold for å beskytte seg selv, ikke for å beskytte barn.

Et adoptivbarn utsettes for overgrep i en fosterfamilie, overgrepene fortsetter under institusjonenes blikk, og når offeret blir voksen og velger å snakke, åpnes det ingen etterforskning. Ingen mapper gjennomgås.

Ingen overgriper stilles til ansvar. Det som åpnes umiddelbart, er en sak for å bringe henne til taushet.

Snakker du om lovbruddene arrester vi deg

Budskapet fra barnevernet er tydelig og farlig. Snakk om de hemmelige sakene, og du blir straffet. Bryt stillheten, og det blir fabrikkert anklager mot deg. Gå offentlig, og vi gjør deg fra offer til tiltalt. Dette er ikke en feil, og det er ikke et avvik. Dette er en gjengpolitikk.

Pilar ble ikke straffet fordi hun løy, men fordi hun sa sannheten som de ikke vil skal komme frem. Hun ble ikke fengslet fordi hun skadet sine barn, men fordi hun avslørte hvordan saker håndteres internt, hvordan klager lukkes, og hvordan fosterfamilier beskyttes selv når det foreligger klare fortellinger om fysisk og psykisk vold og alvorlige seksuelle overgrep.

Overgripere beskyttes av barnevern og politi

Tausheten her er ikke til barnets beste. Tausheten er blitt et maktmiddel. Hvis taushet virkelig handlet om å beskytte barn, ville den første som ble holdt ansvarlig vært overgriperen. Men det vi ser, er det motsatte. Offeret knuses, mens overgriperens sak forvaltes i stillhet og skjermes.

Fosterfamilier som skulle være et trygt sted, er i dette systemet blitt en beskyttet sone. Den som snakker om det som skjer der, stemples som gal, aggressiv og som en person med «hensynsløs atferd». Dette er ikke tilfeldig. Det er et systematisk mønster for å bringe offeret til taushet og bevare korrupte institusjoner.

Når Pilar forteller om sin barndom, om adopsjonen, om overgrepene og om institusjonenes taushet, utleverer hun ikke seg selv. Hun avslører et helt system. Derfor var reaksjonen brutal.

Fengsling, fabrikkering, sverting, taushet. Alt dette fordi hun nektet å bli enda et nummer i en lukket mappe.

Vi må alle støtte Pilar!

Å støtte Pilar er ikke et spørsmål om sympati. Det er et moralsk standpunkt. Å fordømme barnevernet og korrupte fosterfamilier er ikke ekstremisme, det er en nødvendighet. Ethvert system som fengsler offeret i stedet for å beskytte henne, har mistet all moralsk legitimitet.

Pilar sa det tusenvis av andre ikke har fått lov til å si. Derfor må hun støttes, ikke knuses. Og spørsmålet som nå må stilles, høyt og tydelig, er dette: Hvis dette er det som skjer med den som snakker, hvor mange barn lider i dag fordi ofrene er redde for å gjøre det samme?

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.