At barnevernet flytter deler av sin virksomhet inn i skoler og barnehager, fremstilles ofte som et forebyggende og tilgjengelighetsskapende tiltak.

Likevel reiser denne praksisen alvorlige spørsmål knyttet til maktmisbruk, rettssikkerhet og barns og foreldres grunnleggende tillit til samfunnets institusjoner.

Barna blir forsvarsløse

For det første svekkes skillet mellom hjelp og kontroll. Skoler og barnehager skal være trygge arenaer for læring, omsorg og utvikling. Når barnevernet er fysisk til stede i disse institusjonene, risikerer man at barn og foreldre opplever dem som overvåkingsarenaer snarere enn støttende fellesskap.

Foreldre kan vegre seg for å være åpne om utfordringer i hjemmet av frykt for at informasjon tolkes i verste mening og får konsekvenser langt utover det de hadde forestilt seg.

Barnevernet kan finne opp nye bekymringer

For det andre forskyves maktbalansen ytterligere i barnevernets favør. Barnevernet besitter allerede betydelig myndighet over familier. Når etaten opererer inne i barnas hverdagsarenaer, får den lettere tilgang til observasjoner, uformelle vurderinger og informasjon som ikke alltid er kontekstualisert eller kvalitetssikret.

Dette kan føre til beslutninger basert på fragmentert kunnskap, der foreldrenes perspektiv kommer for sent eller får for liten vekt.

Barna overvåkes av barnevernet overalt

Barnas rett til trygghet og lojalitet settes også under press. Barn kan havne i en lojalitetskonflikt der de ikke vet hvem de kan snakke fritt med. Når barnevernets rolle blir uklar, kan barn føle seg utrygge på om det de deler med lærere eller barnehageansatte blir brukt i vurderinger som kan føre til alvorlige inngrep i familien.

Dette kan hemme barns evne til å uttrykke seg ærlig og svekke relasjonen til de voksne som egentlig skal være deres støtte.

Barna blir helt rettsløse

Rettssikkerheten utfordres gjennom økt uformell informasjonsflyt. Barnevernssaker skal bygge på klare prosedyrer, dokumentasjon og kontradiksjon.

Når barnevernet opererer tett integrert i skole- og barnehagesystemet, øker faren for at vurderinger skjer gjennom uformelle samtaler og observasjoner som ikke alltid journalføres korrekt, og som foreldre ikke får innsyn i eller mulighet til å imøtegå.

Til slutt står tilliten i samfunnet på spill.

Er det noen som stoler på barnevernet i Norge?

Barnevernets legitimitet er helt avhengig av tillit. Når foreldre opplever at barnevernet “kommer tettere på” uten klare grenser, kan dette forsterke frykt, motstand og opplevelsen av å være mistenkeliggjort. Resultatet kan bli det motsatte av det som er intensjonen: mindre samarbeid, mer konflikt og dårligere utfall for barna.

Avslutningsvis er det avgjørende å stille spørsmål ved om barnevernets fysiske tilstedeværelse i skoler og barnehager faktisk gagner barnas beste, eller om det bidrar til økt kontroll, maktubalanse og svekket rettssikkerhet for familier.

Forebygging og tidlig hjelp må skje på en måte som respekterer familiens integritet, barnets trygghet og grunnleggende demokratiske prinsipper.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.