Etter avsløringene de siste dagene om overgrep ved barnevernsinstitusjoner, stiller selvsagt en rekke menn seg opp for å fortelle om hvor ille det avslørte er.

Og hvor vondt det er å bli avslørt.

Selvsagt!

Men slike avsløringer er kommet jevnlig de siste drøyt hundre årene. Og hver gang har de med ansvar fortalt om hvor rystet de er.

Systemet beskytter overgripere

Ikke noe har skjedd. Vi kan si som absolutt sikkert at omfanget av overgrep under barnevernet er skyhøyt mye høyere enn det tallene fra Bufdir antyder. Dersom politikerne hadde ønsket å skaffe seg oversikt, hadde de satt i gang seriøs gransking. De har anstrengt seg til det ytterste for at det ikke skal settes i gang gransking.

Problemet har i generasjon etter generasjon vært at systemet har beskyttet overgriperne.

Systemet har krevd taushet: Det har vært viktig å unngå at skandaler havner i mediene. Systemet har frarådet anmeldelser, og politiet har faktisk hatt stående instruks om ikke å etterforske anmeldelser mot systemet!

For alle er jo så opptatt av å sikre “barnets beste”!