Ødelagte liv: Slik får man erstatning fra barnevernet

barnevernet dreper

I de tilfeller hvor foreldre eller pårørende er i live etter å ha blitt utsatt for barnevernet kan man kreve erstatning for “omsorgen” barnet eller barna har blitt utsatt for av barnevernet. Det gjelder også de tilfeller der barna er drept eller har tatt selvmord og lignende.

I de tilfeller barnevernet har sviktet et barn i barndommen kan vedkommende ha krav på erstatning. Selv om enkelte feil kan aksepteres fra barnevernet, vil det likevel være en nedre grense for hva som kan aksepteres før kommunen blir erstatningsrettslig ansvarlig, ifølge nettsiden Personskadeportalen.

Ifølge FNs barnekonvensjon er det ikke tillatt å bortføre et barn fra foreldre mot barnets vilje, unntatt ved lovbrudd. Dette defineres ofte som kidnapping og menneskehandel, de fleste barn i barnevernet tas nemlig mot sin vilje. Men selve kidnappingen er for noen bare begynnelsen. For eksempel kan barnet ha blitt tvangsbehandlet på en barnevernsinstitusjon, tvangsmedisinert og lignende. Mange foreldre får også sine barn hjem i kiste. Og enkelte barn kan ha mistet en eller begge foreldrene til selvmord mens de har vært under barnevernets “omsorg”.

Dersom det blir bevist at en eller flere arbeidere i barnevernet er å bebreide for deres oppførsel eller mangel på handlekraft, vil kommunen kunne bli erstatningsansvarlig. Det er et krav om at de ansatte har opptrådt forsettlig eller uaktsomt i strid med barnevernlovens krav.

Barnevernets kritikkverdige oppførsel vil oftest være knyttet til barneverntjenestens saksbehandling, faglige vurderinger og eventuelle feil igangsatte tiltak eller unnlatelser.

Kravet skal rettes mot den ansvarlige kommunen. Det rettslige grunnlaget er skadeerstatningsloven § 2-1 som omhandler arbeidsgiveransvaret. Arbeidsgiveransvaret går ut på at arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid for arbeidsgiveren.

Det er viktig å ha samlet dokumentasjon på lovbruddene gjennom hele prosessen. Merk at falske forklaringer og underslag av bevis kan påvirke dommere og evt. sakkyndige, og at domstolen og sakkyndige i slike saker ofte er inhabile, og at dette kan påvirke hvordan norske domstoler vurderer erstatningskravet. Dessuten kan en eller flere dommere allerede være domfelt for brudd på menneskerettighetene.

Om skribenten: Gunnar Andreassen

Gunnar Andreassen er forfatter, journalist og podcaster. Medlem av International Association of Independent Journalists.

Anbefalt for deg