Undersøkelsen viser også at foreldrenes reaksjoner etter en omsorgsovertagelse må bli forstått som sorg og ikke egenskapsforklares som mangler ved foreldrene.
Hilde A. Aamodt og Alicja Olkowska ved OsloMet har studert omsorgsovertakelser fra et foreldreperspektiv i Norge.
En omsorgsovertakelse betyr at barnet flyttes fra foreldrene og barnevernet tar over omsorgen.
Forskerne finner at sorgen til foreldrene opplever etter en omsorgsovertakelse ikke snakkes om, deles ikke med andre og oppleves som illegitim og tabubelagt. Foreldre opplever seg også ekskludert i samfunnet.
Noen funn:
- Foreldre forteller om en følelse av nummenhet, tomhet og meningsløshet
- Foreldre opplever konsentrasjonsproblemer, søvnproblemer og at det er vanskelig å fungere i jobb og hverdag
- Det er en sorg som aldri går over. Den er kontinuerlig og bærer preg av å alltid være i sjokk- og akuttfasen, samtidig som sorgen også ytterligere aktiveres i forbindelse med samværene.
- Foreldrenes sorg er en sorg også på vegne av barnet
- Foreldre opplever at fosterforeldrene kan se på dem som en trussel
- Problemer som på mange måter omhandler sosiale og politiske forhold plasserer disse foreldrene i en undertrykt posisjon. Det som fremstår som et individuelt problem, er egentlig et politisk problem.
- Det å være inkludert i barnevernets system innebærer ikke nødvendigvis å motta hjelp
- Identiteten som «barnevernforelder» skaper en subjektposisjon som ekskludert og derav på «utsiden» av samfunnet.
- Foreldre blir i mediene fremstilt som «barnemishandlere» eller «overgripere»
- Fosterforeldre får økonomisk støtte og hjelp for å ta vare på barna, mens de biologiske foreldrene ikke får denne støtten
- Foreldreidentiteten som «barnevernforelder» må anerkjennes og løftes frem som betydningsfull
