En ny rapport fra Arbeidstilsynet gir en oversikt over hvor mange som er drept på jobb siden år 2000, samt over hvor mange varsler Arbeidstilsynet mottar om vold- og trusselhendelser på jobb. 

 – Voldshendelsene som omtales i denne rapporten gjør inntrykk. Både de konkrete situasjonene folk har stått i på jobb, og omfanget av alvorlige voldshendelser. Historiene viser hvor alvorlige konsekvenser vold og trusler kan få, både fysisk og psykisk, sier direktør i Arbeidstilsynet, Ingvill Kvernmo.

Flere varsler om vold og trusler

I perioden 2015–2025 mottok Arbeidstilsynet 1 233 varsler om arbeidsrelaterte volds- og trusselhendelser, med til sammen 1 370 skadde personer.

– Vi ser en generell økning i antall volds- og trusselhendelser på jobb, sier direktør Ingvill Kvernmo. Arbeidsgiver har plikt til å varsle Arbeidstilsynet om arbeidsulykker der arbeidstakere blir alvorlig skadet eller omkommer.

Nesten halvparten av varslene kommer fra helse- og sosialtjenestene. Deretter følger undervisning og offentlig administrasjon, forsvar og trygd.

Kjenner ofte voldsutøveren

Rapporten viser at voldsutøveren i de fleste tilfellene er en kjent person som arbeidstakeren er i kontakt med gjennom jobben sin, for eksempel elev, pasient, beboer eller passasjer. Rapporten beskriver både hendelser som kommer brått på, og hendelser der en situasjon eskalerer, for eksempel i forbindelse med grensesetting.

Voldshandlingene utføres ofte ved slag, spark og kloring, men også biting og kvelertak. I de fleste hendelsene utøves det mer enn én type voldshandling.

Typiske skader hos den voldsutsatte er i hoderegionen. Brudd, stikkskader og smerter i hånd og arm er også relativt vanlige skader.

– I tillegg til fysisk vold, er ofte trusler en del av hendelsesforløpet, der voldsutøveren kommer med trusler, enten om å drepe eller om annen fysisk vold, sier Ingvill Kvernmo.

Kan føre til alvorlige skader, angst og i verste fall død

Konsekvensene for den enkelte arbeidstaker som blir utsatt for vold og trusler kan være både fysiske, psykiske og sosiale. Fysiske konsekvenser kan være slagskader, brudd, bevisstløshet og i verste fall død. Psykiske reaksjoner kan omfatte søvnproblemer, angst, utrygghet og konsentrasjonsvansker. Sosiale konsekvenser kan vise seg i form av isolasjon, skyldfølelse og frykt for å komme tilbake på jobb.

Også for virksomhetene, bransjene og samfunnet som helhet er dette et alvorlig helse-, miljø- og sikkerhetsproblem.

– Arbeidet med vold og trusler i virksomhetene må dekke både forebygging, håndtering og oppfølging, understreker Kvernmo.

38 døde i voldshendelser

I perioden 2000–2025 har 38 personer omkommet på jobb som følge av påført voldsskade.

Av disse dødsfallene er 17 knyttet til tre terrorangrep: Kabul i 2008, regjeringskvartalet og Utøya i 2011, samt In Amenas-anlegget i Algerie i 2013.

Ser man bort fra terrorhandlingene, har det vært 21 dødsfall fordelt på ulike næringer. Flest omkom innen offentlig administrasjon (6 personer), etterfulgt av overnatting og servering (4), helse- og sosialtjenester (4), varehandel (3), transport (3) og undervisning (1).

– Bruk kunnskapen til å forebygg voldshendelser

Arbeidsgiver har plikt til å varsle Arbeidstilsynet om arbeidsulykker der arbeidstakere blir alvorlig skadet eller omkommer.

– Disse varslene gir oss inngående beskrivelser av blant annet hendelsesforløp, hvilke skader som er vanlige og hvem som er den typiske voldsutøveren. Dette er kunnskap vi som myndighet bruker i vårt forebyggende arbeid. Vi har de siste to tiårene hatt en rekke satsinger på forebygging av vold og trusler, både gjennom tilsyn, veiledning, kampanjer og regelverksutvikling, sier direktør Ingvill Kvernmo.

Hun oppfordrer den enkelte virksomhet til å bruke denne kunnskapen til å forbedre det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet; ved å jobbe systematisk med rutiner, kartlegginger, risikovurderinger, opplæring og forebyggende tiltak.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe.

Husk også å del sakene på sosiale medier! Vi er på flere sosiale plattformer, se hvordan du kan følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.