Ny forskning: Vanskelig barndom kan gå ut over tannhelsen

gemini

Det er liten tvil om at traumatisering i barnevernet eller mobbing kan gå ut over barndommen til norske barn. Nå avslører forskning at ungdom med belastninger i barndommen har større risiko for dårlig tannhelse. Dette er viktig kunnskap for tannhelsetjenesten, mener forsker.

De fleste tenåringer pusser tenner hver dag. Men ikke alle. Litt over 6 prosent av ungdommene mellom 13 og 17 år hopper over tannpussen enten helt eller delvis. Nå viser forskning at vonde opplevelser i barndommen, inkludert mobbing, er knyttet til dårlige pussevaner.

– Vi kan ikke si om det ene fører til det andre, men vi finner at det er en assosiasjon, sier NTNU-stipendiat og psykologspesialist Lena Myran ved Kompetansesenteret Tannhelse Midt.

Hun forsker på hvordan belastende opplevelser i barndom og ungdom påvirker tannhelsen.

Ungdom som har deltatt i Helseundersøkelsen i Trøndelag (UngHUNT) har blitt spurt om de har opplevd vonde opplevelser som mobbing, overgrep, vold eller alvorlig alkoholmisbruk hos foreldrene, samt om egne pussevaner. Svarene har forskerne sammenstilt med data fra den offentlige tannhelsetjenesten.

– Vi har gjennomført en studie der vi kombinerer selvrapporterte svar med klinisk tannhelsedata. Det gjør studien spesiell. Vi ble litt overrasket over det vi fant, sier Myran.

En sårbar gruppe

6351 ungdommer deltok i undersøkelsen. Resultatene viste at ungdom med en historie med uønskede barndomsopplevelser i større grad svarte at de ikke pusset tennene hver dag. Blant annet hadde ungdom i aldersgruppen 16 til 17 år som opplever mobbing, større sannsynlighet for å rapportere om dårlige pussevaner.

– Det betyr ikke at alle som blir mobbet ikke pusser tennene daglig. De fleste pusser daglig, understreker Myran.

– Den store majoriteten går det bra med, de pusser tennene og har lite karies. Men det er en gruppe som er litt mer sårbare og som vi må være oppmerksomme på.

Dårlige pussevaner kan føre til karies, som igjen øker risikoen for hull og kan gi smerter.

– Å ha smerter i tennene kan føre til unnvikelse av tannbehandling som igjen kan føre til at man blir redd for å gå til tannlegen, sier Myran.

Dårlig tannhelse er også forbundet med skam.

– Sammenhengene vi finner er viktig kunnskap om våre ungdommer. Erfaringer med vold, overgrep og mobbing er skadelig på mange områder. Nå ser vi det også på den faktiske tannhelsen, sier Myran.

Dentinkaries er «hull i tanna» som ofte behandles med fylling. De fleste som hadde erfaring med slik karies fant forskerne blant de eldste ungdommene, i aldersgruppen 16 til 17 år.

– Tallene våre indikerer gjennomsnittlig mer dentinkaries i denne aldersgruppen blant de som opplever mobbing, vold og overgrep, sammenlignet med de som ikke opplever dette, sier Myran.

Krever en helhetlig tilnærming

Forskerne fant også en sammenheng mellom dose og respons.

– Jo flere ulike typer vonde opplevelser du har i bagasjen, jo sterkere blir effekten på pussevaner og karies. Mange har for eksempel opplevd både overgrep og alkoholproblemer hos foreldrene. Blant disse ungdommene er det større sannsynlighet for dårlig tannhelse enn hos de som har opplevd bare en av de to, sier Myran.

Myran understreker at en stor andel av ungdommene som har hatt belastende barndomsopplevelser, har god tannhelse. Samtidig er det noen ungdommer som ikke pusser tennene godt nok, en vane det er viktig å få på plass tidlig i livet.

– Disse funnene viser at det kreves en helhetlig tilnærming ved tannklinikken. Når man får inn en ungdom med mye karies, kan man sjekke ut og være nysgjerrig på om det er belastninger i livet deres som kanskje medfører dette, som del av grunnen til at personen har et dårlig kosthold eller dårlig tannpuss.

Underliggende årsaker

Myran vil at tannhelsepersonellet skal stille seg spørsmålet om hva som kan ligge bak den dårlige tannhelsen. Det å spørre pasientene sine om uønskede opplevelser er viktig for å identifisere sårbare enkeltpersoner, og for å få tak i de underliggende årsakene til at det har hopet seg opp et tannbehandlingsbehov.

– I stedet for å si «du må pusse tennene dine bedre og bruke tanntråd», kan man spørre: «Hvorfor har det blitt vanskelig for deg å pusse tenner?» Man kan også stille seg selv spørsmålet «hva har pasienten opplevd, som gjør at tannhelsa er blitt forverret?

Dette mener Myran er en mer helhetlig innfallsvinkel.

– Det kan være mange grunner til at det er vanskelig å pusse tenner eller at man får hull. Det er ingen som går inn for å ikke ta vare på tennene sine. Det er ikke alltid de gode rådene eller formaningene om å pusse, går helt hjem, sier Myran.

En slik tilnærming kan lede til tidligere og mer målrettede forebyggende tiltak.

– Det kan være tiltak som å tilby ekstra støtte med tannhygieneopplæring eller henvise til andre relevante støttetjenester, sier Myran.

Trenger mer tid med pasienten

Med bakgrunn som psykolog er hun opptatt av at man må ha fokus på kommunikasjon og bygge tillit i møte med de unge pasientene. Hun vil at tannhelsepersonellet skal legge enda større vekt på å bygge positive og støttende relasjoner med ungdommene.

– Å skape et miljø der ungdommer føler seg trygge nok til å dele sine vaner og erfaringer, er en forutsetning for å hjelpe enkelte sårbare pasienter.

Hun sier mange tannleger og tannpleiere allerede gjør en god jobb med å etablere gode relasjoner med pasientene sine.

– Ved å kontinuerlig prioritere og videreutvikle den trygge alliansen, kan vi bidra til bedre tilpassede behandlingsplaner. Men dette er oppgaver som tar av den dyrebare tiden til behandlerne.

Derfor er det viktig at beslutningstakere for den offentlige tannhelsetjenesten legger til rette for dette, sier Myran.

– Et godt samarbeid fører ikke bare til en forbedring i ungdommens tannhelse. Det bidrar også positivt til deres generelle livskvalitet.

Om skribenten: NTB

NTB er et uavhengig, norsk nyhetsbyrå. NTBs redaksjoner følger nyheter døgnet rundt. NTBs journalistikk er underlagt Vær Varsom-plakaten.

Anbefalt for deg