Norge klassifisert som serieforbryter i menneskeretter

wikimedia

Dommene den 12. september 2023 fra Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) i 9 barnevernssaker mot Norge var enstemmige, og alle fant den norske stat skyldig i krenkelse av mennekerettighetene.

6 saker ble behandlet i én dom (fordi sakene ligner hverandre på vesentlige punkter), 2 saker i den andre dommen. Den tredje dreier seg kun om én sak:

K.F. and others v. Norway

European Court of Human Rights, 12 September 2023

  • K.F. (Norwegian) and A.F. (Moroccan) v. Norway
  • S.E. (Norwegian), T.E. (Norwegian), child (Norwegian)
  • M.A. (Norwegian) and M.A. (Norwegian)
  • G.B. (Norwegian)
  • G.G. (Norwegian)
  • L.S. (Norwegian)  O.V. (Norwegian)

D.R. and others v. Norway:

European Court of Human Rights, 12 September 2023

  • D.R. (Bosnia and Herzegovina)
  • D.J. (Norway) P.J. (Norway)

S.S. and J.H. v. Norway:

European Court of Human Rights, 12 September 2023

Jeg har satt inn dommene i listen over Fellende dommer mot Norge ved Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) i barnevernssaker som nr. 16 – 24.

Dommene er kortfattet. Det er mulig og på sin plass fordi de viser til tidligere dommer der Norge er dømt for samme/parallelle forhold. Det er naturligvis graverende at Norge ikke har rettet seg etter de tidligere dommene. 

Blant annet burde våre myndigheter, direkte etter Strand Lobben-dommen fra EMDs Storkammer i 2019 (nr. 3 i listen), ha trukket sin motstand mot svært mange av de andre klagene som var under behandling i Strasbourg, og ha gått direkte til familiene og tilbudt at man kunne forsøke det av reparasjon som var mulig å prøve av de skadede familiebåndene mellom barna og deres familier.

LES OGSÅ:  Slik blir samværet best mulig

For ikke å snakke om at myndighetene burde gjort dette etter de neste 5 dommene i Strasbourg; da var EMD’s resonnementer fullstendig klare for enhver som kan tenke og har noen som helst erfaring med realiteten i barnevernssakene. At staten har unnlatt dette viser ikke bare uforstand om lidelsen den norske stats barnevern og rettsapparat har påført familier de sprenger, det viser hensikt – den hensikt å feie biologisk baserte følelser til side og konstruere en annen type familier (jfr. Vurderingen av det biologiske prinsipp i Raundalen-utvalgets innstilling NOU 2012-5 og i presentasjonen av den). 
 
Om norsk barnevern og norske myndigheter fra den første dommen mot sin barnevernspraksis fra EMD i 1996 og videre på stivnakket vis har fortsatt å handle som før, uten å vøre EMDs belæring og uten å lære noe av EMD’s dommer, så ser EMD på sin side etter storkammer-behandlingen av Strand Lobben-saken i 2019 ut til å ha forstått adskillig av hvor ubekreftet og uholdbar mye av den norske stats argumentasjon i disse sakene er, og at norske myndigheter ikke har fulgt opp tidligere dommer mot eget land. Jeg oppfatter at det er noe slikt som ligger i domsuttalelser med uttrykk som “Domstolen er ikke overbevist om …” (oversettelsen fra engelsk er min):

LES OGSÅ:  Praksissjokk – Den store hemmeligheten i barnevernet

“Særlig viste handlemåten brukt ved den endelige godkjenningen av bortadopteringen av søkernes barn og grunnene angitt for avgjørelsene fattet i den prosessen, at det (i) ble lagt utilstrekkelig vekt på formålet at omsorgsovertagelse skal være midlertidig og at en familie utsatt for det skal gjenforenes, og (ii) ble vist utilstrekkelig aktelse for den positive plikt til å ta skritt for å bevare familiebåndene så langt som mulig (jf også Strand Lobben og Andre, sitert ovenfor, §220; Pedersen og Andre, sitert ovenfor, §71; og M.L. mot Norge, sitert ovenfor, §99). Det følger at Domstolen ikke er overbevist om at fremgangsmåten de nåværende søknadene dreier seg om, omfattet garantier som sto i forhold til alvoret ved inngrepet og alvoret ved behovene som sto på spill (se, for tilsvarende tilnærming, Strand Lobben og Andre, sitert ovenfor, §225). 
Fra K.F. and Others v. Norway, §13.

LES OGSÅ:  Video: Barnevernet, hvorfor får det fortsette?

Nesten identisk formulering er brukt i S.S. and J.H. v. Norway §18, og noe tilsvarende i D.R. and Others v. Norway i §8 og 9.

Ved sin fortsatte skadelige handlemåte mot familier har Norge oppnådd å få status i Europarådet (EMD er Europarådets domstol) som ‘gjentatt / vanemessig (menneskeretts)krenker’ – ‘habitual offender’, og sakene er merket i EMDs liste som ‘gjentatt/gjentagende’ (jf nest siste avsnitt her og gul-merkingen her).

Har vi nådd nadir nå, eller kommer det til å fortsette gjennom enda flere generasjoner?

Først publisert september 2023.

Om skribenten: Marianne Skånland

Professor og tidl. medlem av Stiftelsen för rättspsykologi og tidl. sakkyndig vitne i Fylkesnemnd, Tingrett og Lagmannsrett.

Anbefalt for deg