Tina Gerts-Andresen gjorde i 2021 en analyse om begrunnelser av samvær etter omsorgsovertakelser hvor konklusjonen er at nemndene synliggjør i liten grad individuelle vurderinger av hvilke samvær som vil være til det enkelte barns beste, men bruker standardiserte fraser for sin begrunnelse av utmåling i samvær.
Med utgangspunkt i 91 fylkesnemndsvedtak fra perioden 1. juli 2018 til 31. desember 2019 ser denne studien på hvordan fylkesnemnda begrunner begrensinger i samværsretten. Denne studien inkluderer 91 fylkesnemndsvedtak for nærmere analyse: 38 vedtak fra perioden 1. juli 2018 til 31. desember 2018, og 53 vedtak fra perioden 1. januar 2019 til 31. desember 2019. Den omfatter 115 barn.
Av de 91 gjennomgåtte vedtakene konkluderer barnevernsnemnda med “at omsorgsovertakelsen kan bli langvarig” i 83 av vedtakene ved førstegangsbehandling.
Gjennomgang identifiserte at 98 av de 358 vedtakene omfattet vedtak om omsorgsovertakelse med fastsettelse av samværsutmåling i første instans. Av de 98 vedtakene henviser 4 av dem avgjørelse om samvær videre til behandling i samtaleprosess, mens 3 vedtak inneholder samværsavtale som er inngått gjennom allerede gjennomført samtaleprosess. Disse vedtakene mangler følgelig en faglig begrunnelse for samværsreguleringen, og hvor barnevernsnemnda gjengir avtalen uten nærmere faglig betraktning.
Automatikk i ulovlig lite samvær
Dette utgjør 91 % av de gjennomgåtte vedtak hvor det ble besluttet omsorgsovertakelse, og hvor samværets mulige omfang umiddelbart innskrenkes med følgende begrunnelser:
«Formålet med samværet er da å gi barnet en mer kognitiv/intellektuell forståelse av hvem som er de biologiske foreldrene, og ikke skape eller opprettholde en følelsesmessig tilknytning til foreldrene.»
«Samværet må ikke være så hyppig at det forstyrrer barnets tilknytningsprosess og dagligliv i fosterhjemmet.»
«Ut i fra etablert praksis legger fylkesnemnda til grunn at formålet med samvær da er å sikre […] kjennskap til sine biologiske foreldre, og ikke opprettholde en relasjon […].»
Absurde begrunnelser
Et av vedtakene begrunner svært begrenset samvær med «Dersom man ved fastsettelse av samvær alltid tar utgangspunkt i at omsorgen skal tilbakeføres, vil en rekke barn oppleve at samværsordningen forstyrrer deres mulighet til å etablere seg i fosterhjemmet.»
Bare 6 vedtak legger til grunn at nødvendigheten av en omsorgsovertakelse anslås å være kortvarig eller at forventet varighet av plassering ikke lar seg fastslå på vedtakstidspunktet.
Av dette kan det konkluderes med at nemndene for denne perioden kan ha gjort seg skyldig i 91% menneskerettsbrudd.
