For mange i Norge forbindes jula med glede, samvær og god mat. Det er på sett og vis naturlig i et land som har ligget blant de lykkeligste i verden siden FNs lykkeindeks ble lansert, og som hylles internasjonalt for en sterk velferdsstat.

Men bak julelysene finnes også skyggesider. Ifølge Frelsesarmeens fattigdomsbarometer gruer 1 av 7 nordmenn seg til jul. Økonomiske bekymringer, press og ensomhet står høyt på listen over årsaker, og for mange er det høy terskel for å be om hjelp.

For dem som er mest sårbare, blir frivilligheten en livline. Det er de frivillige organisasjonene som sørger for mat, fellesskap og støtte der de offentlige tjenestene ikke strekker til. Men hva skjer når frivilligheten selv blir presset? Hvis menneskene som bærer fellesskapet på skuldrene ikke har tid, helse eller ressurser til å fortsette?

Dette var problematikken vi ville løfte på frokostseminaret vårt 4. desember. Her fikk vi presentert statistikk, erfaringer og sterke perspektiver, som alle viser betydningen av frivillig innsats både i jula og hele året. 

Fattigdomsbarometeret: Forskjellene øker

Mette Kalve fra Frelsesarmeen presenterte funn fra Fattigdomsbarometeret, utviklet i samarbeid med Opinion.

Selv om prisveksten har roet seg noe, står de økonomisk utsatte fortsatt i en svært presset situasjon. Mellom 7 og 10 prosent av befolkningen har lenge oppgitt at de ikke klarer å dekke vanlige levekostnader – et tall som holder seg urovekkende stabilt.

Blant husholdninger med lav inntekt (under 500 000 kroner) sier 44 prosent at økonomien deres har blitt forverret det siste halvåret. Konsekvensene er konkrete og harde:

• 54 prosent har droppet kleskjøp
• 26 prosent har hoppet over måltider
• 14 prosent har lagt seg sultne
• 16 prosent av foreldre føler de ikke strekker til
• Barnefamilier kutter i idrett, aktiviteter og mat

Dårlig økonomi har sterk sammenheng med både fysisk og psykisk helse. 29 prosent blant de med dårlig råd opplever ensomhet, og to av tre er bekymret for om de har råd til jul.

Matsentralen: – Det avhenger av postkoden din om du får hjelp

Cristiano Aubert fra Matsentralen Oslo beskrev en stadig økende etterspørsel etter mat. Siden 2015 har Norge gått fra én til åtte matsentraler, og de samarbeider nå med over 560 organisasjoner over hele landet.

Behovet er større enn tilbudet:

• De deler ut enorme mengder mat, men det er langt fra nok
• Organisasjoner står i kø for å få lov til å gi mathjelp
• Tilgang til matavlastning varierer geografisk, og noen områder har ikke tilgang på organisert mathjelp i det hele tatt

Aubert løftet også viktigheten av sunn mat, og forteller at Matsentralen har doblet andelen frukt og grønt siden 2020. – Sunn mat er en nødvendighet, ikke en luksus, sier han. 

Han beskrev også et bilde av pressede organisasjoner som må kjempe for sin målgruppe. Når flere organisasjoner vil drive med mathjelp, men det ikke er nok mat til alle, blir det spissere albuer blant dem som henter hos Matsentralen. Hvis ikke det blir gjort mer for å redde overskuddsmat i Norge, vil denne utfordringen trolig fortsette å vokse. 

Frivillighetens avgjørende rolle – og dens sårbarhet

I panelsamtalen med Røde Kors, Frelsesarmeen og Mental Helse ble frivillighetens rolle tydelig. Frivilligheten gir lavterskeltilbud, fellesskap, ferieopplevelser og menneskelig kontakt til titusenvis av mennesker som trenger det – særlig i jula. Noen hovedpunkter fra samtalen:

1. Behovet øker – og det handler stadig oftere om mat

Røde Kors ser flere søknader om helt grunnleggende hjelp. Ikke juleopplevelser for barna, men mat til jul. Frelsesarmeen ser det samme: flere klarer seg ikke gjennom hverdagen uten hjelp.

2. Frivilligheten gir livskvalitet – også for de frivillige

Mange frivillige sier at engasjementet har bedret livskvaliteten deres, gjennom fellesskap og mening. Norge har en sterk dugnadsånd – og 61 prosent bidrar i frivilligheten.

3. Frivillige ønsker kortere, konkrete oppdrag

En endring fra de siste årene er at folk i større grad vil bidra i korte perioder eller til konkrete prosjekter, fremfor året rundt. Dette gir nye muligheter, men også ny sårbarhet.

4. Risikoen ved et frivillighetssamfunn under press

Mental Helse påpekte at frivilligheten knapt er nevnt i Perspektivmeldingen 2024 – til tross for at den bidrar med verdier tilsvarende 5 prosent av bruttonasjonalprodukt.

– Hvis frivilligheten forsvinner, vil hullene i velferdsstaten bli synlige over natten, sa Elin Herikstad fra Frelsesarmeen.

Fattigdommens ansikt i jula

Panelet var også tydelige på de psykiske konsekvensene av fattigdom i juletiden: forventningspress, utenforskap, økende gjeld og stress merkes særlig på hjelpetelefonene. Perfekte julebilder i sosiale medier forsterker følelsen av å ikke strekke til.

Kristin Bergersen, kommunikasjonssjef i Mental Helse, uttrykte særlig bekymring for manglende politisk oppmerksomhet på sammenhengen mellom økonomisk stress og psykisk helse.

Det finnes ikke én løsning på fattigdom og ensomhet i jula. Men én ting er tydelig: samfunnets mest sårbare er helt avhengige av at frivillige organisasjoner, og menneskene bak dem, får ressurser, forutsigbarhet og politisk anerkjennelse.

Frivilligheten skaper ikke bare hjelp – den skaper håp, fellesskap og muligheter. Den bygger broer der velferdsstaten stopper. Og i jula, mer enn noen annen tid, er disse broene livsviktige.

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.