Å frarøve en mor barnet sitt er en handling som river i stykker selve sjelen, både for moren og for barnet. Det båndet som finnes mellom en mor og hennes barn, er unikt – det er en livsnerve som ikke kan erstattes eller rekonstrueres.

Morens kjærlighet er den første følelsen et barn kjenner, den tryggheten som omfavner dem fra første stund, og det fundamentet som former hele deres emosjonelle verden. Selv om far også spiller en viktig rolle i barnets liv, er morens tilstedeværelse uerstattelig.

Ingen empati for moren

Når barnevernet tar et barn fra moren, påføres hun en smerte som ikke bare er intens, men også dyp og varig. Det er en smerte som river opp hennes identitet, en uutholdelig sorg over å bli frarøvet sin rett til å beskytte, veilede og elske sitt eget barn. Hennes liv blir omformet til en daglig kamp mot et system som ofte ser på henne som problemet, i stedet for å se henne som løsningen.

Moren står igjen som et knust menneske, ofte merket av depresjon, angst og en følelse av håpløshet som aldri slipper taket. Systemet, som kunne støttet henne med hjelp til å mestre utfordringer, velger heller å fjerne barnet og skape profitt gjennom institusjoner, fosterhjem og et stadig voksende barnevernsapparat. Å hjelpe moren ville kostet samfunnet en brøkdel – både økonomisk og menneskelig – men det ville ikke fylt opp systemets regnskaper på samme måte.

Ingen empati for barnet

Barnet, som mister sin mor, mister også sin viktigste kilde til trygghet, kjærlighet og tilhørighet. Ingen institusjon kan fylle det tomrommet moren etterlater. Ingen fremmed kan gi barnet den følelsen av ubetinget kjærlighet og forståelse som bare en mor kan. Selv om farens rolle er viktig, kan han heller ikke fylle det unike rommet som moren har i barnets liv.

Dette er en tragedie som forsterkes av et system som prioriterer kortsiktige økonomiske interesser fremfor å ivareta den mest grunnleggende menneskelige relasjonen: båndet mellom mor og barn.

Det angår oss alle

Når samfunnet tillater denne typen handlinger, går vi ikke bare imot morens rettigheter – vi frarøver barnet selve grunnlaget for et lykkelig og trygt liv. Mor er ikke bare en forelder; hun er livets første og mest nødvendige kjærlighet