Det sies at Norge er et land bygget på tillit. Men hva skjer når tilliten blir misbrukt – ikke tilfeldig, men systematisk, kynisk og i stillhet?

Når makten beskytter seg selv, og det norske folket blir stående igjen med tomme løfter og ødelagte liv?

Trusselen mot barna kommer fra de som skal verne dem

Vi snakker ofte om trusler utenfra. Om farer som kommer med våpen og fremmede flagg. Men den største trusselen mot Norge kommer ikke utenfra.

Den vokser innenfra – i korridorer, på kontorer, etater i komiteer og møterom. Den heter korrupsjon, innsidehandel, politisk styring for egen vinning, vennetjenester, taushet.

Og den sniker seg inn der vi minst forventer det – i systemene som skulle beskytte oss.

Barnevernet er kriminelt

Når staten og dens institusjoner – inkludert barnevernet – begår overgrep i lovens navn, når barn ned i 12 års alder blir satt bak lås og slå, når mennesker blir ødelagt bak administrative fasader, og ingen stilles til ansvar, da er det ikke bare enkeltmennesker som sviktes.

Da svikter rettsstaten. Da står rettssikkerheten for nordmenn i fare. Da svikter moralen. Da svikter Norge seg selv.

Og midt i dette mørket står barna. Barna som staten sier den beskytter.

De som blir revet ut av sine hjem under løfter om trygghet, men som ofte ender opp i systemer uten kjærlighet, uten stabilitet, uten stemme.

De kaller kidnappinger og overgrep for “vern”

Barn under barnevernets omsorg blir i hopetall rekruttert av kriminelle miljøer, fanget i vold, rus og overgrep – mens de står registrert som “beskyttet” av staten.

Verre er det når de mest brutale overgrepene skjer under statens ansvar, og ingen tar ansvar.

Saker som Shada-saken er ikke unntak – de er symptomer på et system som dekker over sine egne feil og barnedrap.

Et system der barn blir utsatt for overgrep på det mest umenneskelige vis, mens offentligheten blir bedøvet med rapporter, bortforklaringer og «taushetsplikt», for å sikre sin egen lønn.

Slik blir overgrep ikke bare en tragedie – men en strukturell systemsvikt. Og den strukturen er norsk.

Vi kan ikke som nasjon godta dette

Hvordan kan et land som Norge kalle seg rettferdig, akseptere at de mest sårbare barna blir ødelagt i det offentliges varetekt?

Hvordan kan vi tåle at sannheten systematisk dyses ned – ikke av kriminelle, men av byråkrater?

Politikere står på talerstoler med smil og slagord. De lover trygghet, åpenhet, reformer. Men når valget er vunnet, forsvinner sannheten i tåken, i løgnene og brutte løfter.

Løgn og mer løgn

De lyver ikke alltid med ord – noen ganger lyver de med stillhet. Med unnvikelse. Med maktens arrogante ro, den som sier: Vi vet best. Men makt uten ansvar er råttenskap.

Et system uten selvransakelse er en ruin i forkledning. Når rett blir urett, og urett blir rutine – da er ikke staten lenger folkets beskytter. Den er blitt sin egen forsvarer.

Dette er ikke bare en politisk krise. Det er en moralsk kollaps. Norge er et land som ikke tåler sannhet, og vil før eller siden smuldre opp innenfra.

Barnevernet har ingen tillatt i befolkningen

Ingen ytre fiende kan ødelegge Norge like effektivt som norsk korrupsjon, norsk feighet og norsk stillhet.

Det er ikke lenger nok å stole på systemet. Det er på tide å kreve sannhet. Å kreve rettferdighet. Å bryte stillheten – før stillheten bryter oss. Vi må ha sannhet på bordet nå!

StoppBarnevernet.com trenger din hjelp for å stoppe lovbruddene, overgrepene og dødsfallene i barnevernet. Vi trenger din støtte. Klikk her for å se hvordan du kan hjelpe. Husk også å følge Stopp Barnevernet på sosiale medier.